Mandag dag da jeg var i stallen var ponnien min inne til skoing da jeg kom. Vel ferdig ble hun satt i et gjerde rett utenfor stallen mens jeg gjorde rent inne - hun står ikke der til vanlig. Porten i det gjerdet er vanlig strømtråd med handtak, en tråd oppe og en tråd nede. Men den nederste var ødelagt, og lille Vindy har en tendens til å gå under den når hun føler seg forlatt der...
Så første del av planen var å lokke hesten helt til porten så hun fikk strøm i seg - men det gikk ikke, hun er for smart. Men lettskremt som hun vanligvis er tenkte jeg at når hun kom mot porten skulle jeg løpe mot henne og brøle så hun ville skvette unna.
Som tenkt så gjort.. Jeg tok tilfart. løp og brølte, og plutselig lå jeg der i nysnøen og sprella...
Det var is under nysnøen, så beina forsvant under meg, og jeg er sikker på at i et tiendedels sekund lå jeg vannrett i lufta før jeg traff marka med en klask.. ramlet på rygg. Hadde hester kunnet prate ville nok Vindy ha holdt på å flire seg i hjel, og spurt hva det der var godt for, for redd ble hun i hvertfall ikke! De lo godt de to andre som sto og så på og. OG det værste av alt: JEg slo meg ikke!!! Ikke en eneste plass! Og da kjente jeg godt etter over alt.
I forleden dag kjente jeg det litt i nakken, fikk nok en smell der likavel, er litt stiv, men det var ikke værre enn at jeg tok med meg sønnen min på 12 år og kompisen hans og dro på århundrets aketur! Vi gikk oppover og oppover i nærmere 30 min før vi akte nedover. Guttene på ufoakebrett og jeg med en søppelsekk som kjole og rompereser. Hjelpes det var gøy! Gleder meg til neste tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar