Hund hund hund og hund

Det er mye arbeid, men det er virkelig verd det. Opp og ut en tur i løpet av natta er helt normalt.
Når jeg er på jobb er Ayla hos "onkel" Aiko, han er stor og snill, og veldig glad i å leke.
Vi har vært på mange turer, og koset oss.

Årets første Vårtegn

På besøk hos Moya, hun ser veeeldig skummel ut, men er kjempe snill :)

Ayla og Moya lekte sikkert en time sammen

Som seg hør og bør var jeg ute med kamera da det var solformørkelse. Jeg var litt spent på dette, for det gikk temmelig fort for seg, og jeg var vel egentlig ikke helt forberedt på det, Nå har jeg og funnet ut at stativet ikke holder mål til det her objektivet, det er alt for ustabilt, Heldigvis greide jeg å ro det sånn høvelig i land likavel :) 

Bildet er tatt med solfilteret på. Ble ganske fornøyd selv om kvaliteten på bildet her er lik null.

Surrehuet meg i sitt ess. ..  Solformørkelsen kosta meg kaffekruset mitt.  Jeg løp inn og ut som en tulling, med en valp som har satt det som sitt mål i livet å gå mellom beina mine til en hver tid, så kaffekoppen ble plassert på biltaket (say no more.. ) 

Selvfølgelig husket ikke jeg på det da jeg var nødt å stresse til jobb etterpå. Hurra - eller noe sånt. Nå må jeg finne meg nytt hestekrus - for kaffen smaker ikke det samme uten.

MMMMMMmmmm

Kos

Ayla og "onkel" Aiko. Vi har fått mange spørsmål om han er faren, men det er egentlig fysisk umulig , han mangler sine edlere deler :D 

 Koser seg 

Ayla er nå nærmere 12 kg, og litt for stor til å bli løfta og bært på. Jeg merker det på knærne mine som er litt vonde, de ble mye vondere da Ayla var bittelita og jeg måtte sette meg på huk hele tiden, nå slipper jeg det, og det føles mye bedre, 

Neste  prosjekt innen trening blir å lære Ayla at hun IKKE er like stor som hestene, og at for en sånn liten hundeskrott så kan hestene være farlige både foran og bak.  Er hun løs ved stallen kan hun finne på å løpe rett inn igjerdene og fyre opp hestene så de raser rundt,

Hest, ja... Den der hesten min har sine egne meninger. Hun har hatt litt lite ryggmuskler, så jeg har ikke ridd selv siden lenge før jul, jeg har bare kjørt, og så er det små lette jenter som har ridd, og da kun uten sal. De siste 3-4 gangene har jeg fått tilbakemelding på at Vindy har vært vanskelig og prøvet å hive av rytteren, og i går lyktes hun. Heldigvis var det ei veldig flink ei ved stallen som red hesten litt "på plass" etterpå, og Vindy gikk som ei klokke. Jeg kan nok tenke meg at grunnen til dette er rett og slett mangel på erfaren rytter, så da har Vindy oppdaget at hun kan gjøre litt som hun selv vil, og utnytter det litt mer for hver gang, til hun som nå er blitt "umulig".  Så i dag skal ho mor sjøl til pers.  Jeg må sjekke om teorien min holder mål, eller om det bare er en dårlig idè fra min side. 

Så enten går det bra, eller så går det over :D 

Smerte som ikke er min..

En underlig episode? Jeg og ei veninne var og gikk tur. Vi prata om løst og fast, sånn som man bruker å gjøre på tur. Så begynte jeg å fortelle om en smerte i skuldra mi som jeg hadde hatt et par dager, den var så vond og det var forferdelig vondt å trykke på området.  Jeg beskrev smerten  i detalj for veninna mi. Plutselig satte hun i å gapskratte, og jeg skjønte ingen ting. Det var jo ingen ting å le av syntes jeg. Kommentaren jeg fikk var : Det er jo min smerte du beskriver!!! Jaja, tenkte jeg. vet at det går an å kjenne andres smerter, så hvorfor ikke? Jeg sa at hvis smerten var helt borte dagen etterpå, så var det hennes smerte jeg hadde kjent - og ja, det stemmer.  Dagen etterpå var smertene sporløst forsvunnet! Takk og lov.

Jeg skrev i går om å være høysensitiv. Jeg har tenkt masse masse på det, og det er biter som faller på plass. Jo mer jeg tenker dess fler forklaringer dukker opp. Mye av det som står beskrevet i boka går rett hjem. Enkelte ting ser jeg at jeg har lært meg til å skjule. I oppveksten kunne jeg være kjempebekymret for bagateller - det er jeg forøvrig fortsatt, og bestandig har jeg skjult det for andre.  Jeg ville ikke noen skulle se at jeg var "svak", at jeg ofte tok meg nær av det som ble sagt til meg.

 En av de  virkelige store episodene var da jeg hadde vært og fått meg ny innfatning til brillene mine (ca. 15 år siden)  Jeg var litt forut for moten, og hadde fått satt inn glass i ei innfatning som mamma hadde brukt på 70-tallet, og gjett om jeg var fornøyd! Jeg syntes de var driiiitkule!  Så sa ei veninne til meg: "du skal vel ikke bruke de der?!?" og siden hadde jeg ikke brillene på meg offentlig. Hadde det samme skjedd i dag ville jeg ikke brydd meg så mye, men sannsynligvis  hadde jeg nok tenkt meg om en gang eller 3.

 En annen episode som skjedde for ca 13 år siden var og helt forferdelig. Jeg var på jobb, en av de andre ansatte kom til meg og kjefta meg huden full for noe jeg over hodet ikke hadde noe med, og han visste det han og. Det resulterte faktisk i at jeg dagen etterpå var hos legen og fikk meg sykemelding, for jeg greide rett og slett ikke takle den kjefta, for jeg følte der og da at det var ene og alene min skyld. Jeg gikk til sjefen og fortalte om episoden, og følte at jeg ikke ble trodd. Den andre ansatte kom og ba om unnskyldning for det som ble sagt. Men det tok mange mange måneder før jeg greide å prate normalt med vedkommede, det satt så veldig igjen i meg. 

For 5 år siden ble jeg sykemeldt. Det er vel noe av det beste som kunne skjedd meg. Veien derfra og her jeg er i dag har vært lang, litt tøff innimellom, men veldig lærrik.  Jeg innså at jobben som jeg elsket var ikke bra hverken for kropp eller psyke. Et stort nederlag, men da erkjennelsen kom var det godt.  Kansje visste jeg det innerst inne.  

I løpet av de årene hvor jeg var på det verste med min FM har jeg og brukt det til å bli sterkere psykisk. Noen har sagt til meg at jeg er blitt tryggere på meg selv - og det merker jeg faktisk selv og. Det koster meg ikke en kalori å blottstille meg helt - hva har jeg igjen for å tie stille?  Det koster meg heller ikke en kalori å fortelle min mening, hva har jeg igjen for å ikke si fra? Jeg har oppdaget at jeg bryr meg mindre om hvem som liker meg, og hvem som ikke liker meg. Jeg lever mitt liv, og har veldig bra med meg selv.  

Føler du at det jeg skriver blir oppstykket, så kansje det. Jeg har så mye nå som jeg føler er på tide å få skrevet ned. 

Sammen med meg i denne jungelen av tanker som ikke er i system har jeg Vindy. Snart er det 5 år siden hun kom til stallen og jeg forelsket meg hodestups. Det ligger nok mange tårer i den manen der når jeg har vært bunnløst fortvilet. Bli voksen, selg hesten, og slutt å lek sa mammaen min til meg mange ganger de første tre årene jeg hadde Vindy.

Mamma fortalte en dag at hun hadde hatt en drøm. Hun hadde drømt at det kom en hest til henne og selv var hun så forferdelig trist. Hesten kom med styrke.  Etter den gangen har hun aldri sagt noe om at jeg måtte selge hesten.  I fjor da jeg flytta fra han jeg hadde vært gift med så jeg at økonomien min var litt for dårlig til å ha hest. Jeg var atter en gang bunnløst fortvilet, og vurderte å sette hesten bort på for. Jeg har to stk som er veldig interessert i å kjøpe Vindy, men det kommer aldri til å skje.  Mamma sa til meg at det skulle sikkert bli ei råd med hesten sånn at jeg slapp å skille meg med Vindy. 

Litt diverse

Lørdag var jeg ute med aller beste Vindy.  Vi var på ridebana og jeg testa litt galoppfatninger. Nå er det slik at hesten er utrent, og bana veldig tung og våt, så det ble bare ca 15 minutters ridning. Vindy var bare kjempesuper! Har vel aldri ridd så bra på bane før, hun bukka ikke en eneste gang. Aller beste Vindy mi.

I dag har Vindy reist fra meg for en stund. Hun blir borte fram til ca 28. mai. Ei på den lokale rideskolen må avlive en ponni, og spurte om å få låne Vindy fram til nyhesten kommer. Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg syntes det var greit. Vindy er ikke SÅ langt unna, bare 25 minutter med bil. 

De siste kveldene har jeg holdt på med et ganske gammelt prosjekt. Jeg har heklet lapper som skal bli til et teppe. Ikke noe stress altså... Det er vel sikkert 2 år siden jeg holdt på med de forige. Nå har jeg totalt 20 lapper, og ble fri for blått restegarn.

Ah  - Her er jo alle lappene.  Regner med jeg må ha 8 i bredden, så det er lenge til det blir ferdig. 

Facebook er genialt :D En liten notis der om at jeg var fri for restegarn, så gikk det et par timer, så var jeg lykkelig eier av dette? Nå blir det sikkert 10 lapper til :D 

Men først skal jeg gjøre ferdig disse luene. Jeg holder på med den siste. Sånn blir det når man slenger med kjeften....  Speiderne "mine" var på kretskonkurranse i april, og jeg sa at hvis de kom til NM (altså kom på 1. eller 2.plass) skulle jeg lage dem luer..  De kom på en 2.plass ... jaja, bare å hive seg i heklinga :p Nå holder jeg på med lue nr 5. Det blir den siste - hvis jeg ikke skal lage en til meg og.

5510

Mega sammensurium av diverse... handarbeid, tattoo, foto, hest ...

 Først så kommer her tre luer. Jeg har en plan med alle disse luene mine, bare vent, så skal du få se (om noen måneder) ;)

Jeg er en smule hekta på tattoo, og i dag fikk jeg to tilskudd på armen min. Siste tilskudd i denne omgangen kommer onsdag i neste uke om jeg får det som jeg vil. Rosa symboliserer verdens vakreste stedatter, som bestandig kommer til å være i mitt hjerte, Kamilla. Hun vet det vel ikke enda, så det blir spennende når jeg forteller det - eller at hun leser det her. 

 Fra før står det Thor-Magnus, og så er det avbildet en øyenstikker. Jeg er veldig fasinert av øyenstikkere, og har vært det hele livet. På leggen min har jeg fått tatovert Vindy mi, to øyenstikkere og greiner/blad.  Jeg har på meg et par øredobber med øyenstikkere og. De er i ørene mine hele tiden.

Den tribalen som er under her er en skorpion, for Thor-Magnus (arvingen) ville jeg skulle ha en skorpion, og jeg ville ikke ha en sånn vanlig.  Jeg gleder meg til fortsettelsen av armen :D 

Onsdager (som i dag) har jeg morgenforing i stallen. I helga kom det en ny kar som heter Lasarus. Han er bare 3 år gammel, men allerede en storsjarmør i mine øyne. Tenk, første dagen jeg slapp han ut om morgenen ville han heller ha kos enn å spise frokosten sin ute. Han bare sto der og la hodet sitt på skuldra mi. Det var trivelig. I dag da jeg satte hestene ut spiste de litt frokost, og så begynte Lasarus og Marco og herje i hvert sitt gjerde. Det var bare så strømtråden flaksa veggimellom! De roa seg litt så jeg fikk hengt opp tråden igjen. Her er noen bilder av den nye drømmehesten - for det er han virkelig!  Nyt:

Og brått våkner man til en helt vanlig hverdag - fri for magi.

-Denne fotoserien (som egentlgi er på over 100 bilder)  ble slik fordi at når jeg satte kameraet på "auto" ble bildene alt for mørke, hestene var for langt unna, og jeg hadde ikke objektiv med zoom. Så da fyra jeg laus med innstillinger i hytt og gevær, hadde ikke tid å justere så mye på hverken blenderåpning, lukker eller iso - og da jeg sjekka kameraet var hvitbalansen helt feil, og isoen alt for høy. Jaja. Ble noen vakre drømmende bilder av det i alle fall ;)

5239

Lykke er...

... å kunne få seg en frisk galopp i gjerdet i en alder av 23 år...

...å bli klødd av ho mor..

 ...å leke ute så bartene blir fulle av snø...

...å leke i snøen...

... snø i skjegget.. 

...et varmt salrom når det er -15 ute...

...kos på salrommet...

I dag - I bilder

 Det ble en litt sen start på dagen i dag. Mest fordi det ble en sen avslutning på gårdagen med hjemmelaga pizza,  Vi sov til litt over 10 alle mann, og fikk oss en noe sen frokost. Jeg ble dårlig i magen, og kunne ikke forlate hus og hjem sånn helt uten videre. Det roet seg, og vi satte nesen mot stallen. Vindy fikk på seg sele og vogn, de tre søte "små" satt i vogna mens jeg kusket mens jeg gikk på egne bein ved siden av. Så fikk jeg meg en trimtur og :) Vel fortjent fikk de søte små kakao, kald pizza, klementiner og snop på salrommet mens jeg måkket et par bokser.  Da vi kom ut igjen var det mørkt. Det første bildet  her er tatt etter turen med mobil. Det var ikke så mørkt, det er bare telefonen som lurer alle siden de hadde reflekser på. 

Mens vi var i stallen snakka jeg med ei veninne som har ei jente på 2,5 år, så da hev vi oss med på tur. Vi var bare hjemme og henta mer pizza og litt saft. Turen gikk til ei barneskole hvor ungene aket og koste seg.

Pizza i lange baner...

 

 Synes dette bildet av bålet ble så fint :)

ca kl 7 var ungene levert hjemme, og jeg henta 15-åringen før vi dro hjem.  Hjelpe meg som det så ut her hjemme etter å ha hatt besøk :p Jeg hev meg rundt, hoppa i dusjen (det trengtes !), og pakka sakene til ungene, hev et par duker til vask, de var pent dekorert med både brunost, leverpostei, pizza og ketchup, 15-åringen satte på plass rene kopper, bretta rene klær og støvsuga hybelkaniner. Jeg fortsatte med å rydde sammen leker og annet som hoper seg opp med små i hus og henge opp enda mer rene klær til tørk. Himmel så godt det var at det begynte å se litt normalt ut her igjen :) Det eneste som jeg ikke orka før jeg satte meg ned var å ta en liten oppvask, og vaske badet. Det blir nok til i morgen.  Så her sitter jeg med beina høyt hevet, nipper til et glass rødvin og storkoser meg. Snart er det natt på meg, og jeg skal opp tidlig i morgen og sette ut hester samt litt forberedende mot et jobbprosjekt jeg holder på med. Det er litt hemmeligstemplet enda, men kansje er jeg i gang med dette i løpet av april :D 

5111

Enda ei tegning

Har tegna denne nå. Den ble ferdig i går.

Desverre så er det en kant på skanneren min som gjorde at det ble blått i ene sia på bilde. Kan sikkert ta det bort, men det får vente. 

Ellers så er det så mye som skjer i livet mitt framover, at jeg vet ikke hvor mye og ofte jeg får oppdatert her - ikke det at jeg har vært så flink, men føler jeg er kommet inn i en ny stim med litt skriblerier.

Etter hvert vil jeg nok skrive litt mer om livet mitt utenom internett, men det får vente.. :)

En tegning blir til

I to døgn har jeg jobbet på denne. Det er ei av "bestillingene" mine som har ligget lengst. Jeg har utsatt og utsatt det pga orginalbildene var veldig dårlig  å tegne etter. Nå er det heldigvis ferdig og bare venter på å bli levert.

Helgas kurs

I helga har jeg vært på kurs i kommunikasjon og motivasjon i frihet med Ellen Ofstad (www.ellenofstad.com) . Vi lærte kjempemasse, og plutselig er det ikke hesten min som er teit, det er jo faktisk jeg som er det... For hesten min har bare gjort det jeg har bedt den om ... med kroppspråket mitt..

Jeg tok noen bilder på kurset, men legger de ikke ut her, da jeg ikke har spurt hverken Ellen, hesteeiere eller hestene om lov. I stedet tok jeg et par bilder av Timo (haha - jeg husket rett navn!!! og ikke TiNo :D ) og Gaute, og håper at eier Guro ikke henger meg for det - hun  skal få link hit på Facebook.  Hestene hennes herjet litt rundt ved Stall Elverhøy (www.stallelverhoy.net)

Noe av det vi lærte var å lære å trene hesten med godbit - uten at man skal bli "ranet" eller at hesten skal begynne å bite.  MEGET lærrerikt, og ikke så vanskelig som man skulle tro.

En annen ting var at vi måtte lære ei hinderstøtte å stå i ro, uten at den skulle komme etter oss. Det var mye værre å lære den å komme etter ;)

Det hører med til historien at hinderstøtta var mest for å lære inn våre egne signal og kroppspråk før vi fikk bruke det på en hest. 

Vindy på ferie -MASSE bilder :)

Vindy er dratt på ferie til stall Elverhøy : http://www.stallelverhoy.net/ .

Her er bildene jeg tok den første timenetter at  Vindy kom inn i gjerdet til resten av gjengen:

Tiffany - Geisa - Vindy

Vindy - Geisa - Hebbe

Vindy - Geisa -  Knekten

Knekten - Vindy

Hebbe

Geisa

Vindy

Tiffany - Knekten

Stjerna

Brianna

Vindy - Prince

Heppe - Prince - Vindy

Vakre vakre vindy :) Kan du gjøre meg en tjeneste og stemme på dette bildet her:

http://apps.vizibly.se/hooks/no/like/5310/63737c183bc43060e5578cde2beebb16bebae9b4/

Tusen takk :)

Knekten

Vindy - Tiffany - Knekten

Tiffany - Geisa - Knekten - Vindy

Flamme - Hebbe

Brianna - Knekten