
Enkelte var veldig spent på hva som skulle skje, og forventningene var skyhøye!

Slik så det ut på leirområdet da vi kom med toget..

Og etter et par dager så det slik ut.
Vi var 7500 speidere, og ca 500 i staben som jobbet der. Jeg er bare så utrolig glad for at vi slapp unna den svineinfluensaen!
Denne karen dukket opp da vi hadde leirbål. Etter som vi her nord ikke er vant med slike skapninger vakte den stor oppmerksomhet og vandret fra hand til hand :)
Det var mange både lange og slitsomme dager, men vi kunne sikkert vært der ei uke til!
Været var nesten forferdelig... Varmt varmt varmt og litt vind. Men vi overlevde det og. Det er bare det at jeg ikke liker at det er så varmt og mye sol. Det flotte var at det var ganske kaldt om natta, sånn at vi fik ksove godt. Det var sol hele tiden bortsett fra siste dagen som kvalifiserte til regntøy. Bildet under her viser tårnet som ei speidergruppe på sørlandet laget, de bygget på dispansasjon, for på slike leirer er det ikke lov å bygge høyere enn 4 meter + flagg på toppen. Det er pga sikkerheten :)
Tautrekking siste dagen:
I løpet av leiren lærte ungen mye om forskjellige ting, og jeg var på flere lederkurs. Jeg har masse bilder fra leiren, men velger å ikke legge de ut pga det er så mange som kan gjenkjennes.
Så var lavoene våre og tatt ned. Thor-Magnus på bildet her, og leiren til Rognan i bakgrunnen.
All ære til staben som gjorde en fantastisk jobb med å drive leiren, logistikken fungerte veldig bra. Man kan ikke forvente at alt skal kå på skinner når f.eks 8000 stk skal ha utlevert mat i løpet av en time, det blir litt kaos. Jeg sto i matkø sammen med noen som faktisk ble ganse irritert over at de va2 20 minutter for sen, men da sa jeg fra. Det er noen tonn mat som skal ut, og de på matutleveringa gjorde det beste de kunne! Ene dagen var faktisk traileren forsinka med en halv time, og det har klart sine ringvirkninger. Men bevares, vi var da på leir for å kose oss, ikke irritere oss over bagateller :D Det skjedde så mye flott på leiren, jeg har nok ikke hverken tid eller plass til å fortelle alt her, så jeg avslutter denne epistelen med å si:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar