Nordlys natt til 2. September

Svakt nordlys over Fauske. Hadde lest på nordlysvarslet at det kansje var på tur, så jeg satsa på hull i skyene, pakka klart kamera og stativ, samt litt vin. Jeg tusla oppover veien et stykke hvor jeg visste jeg ville få god utsikt, og rigga meg til. Det var rett og slett en fantastisk kveld. Det var sikkert 16-17 grader ute, varmt, vin og nordlys. Da kan man ikke be om mer ;) Spektakulært var det ikke, men absolutt vakkert vakkert. Nyt bildenen :)

5776

Turer.

Jeg har i sommer vært på flere nydelige turer, her er noen bilder. 

Dette er tatt på Storsteinsfjell med utsikt mot Mjønestinden til høyre i bildet, og Bodø enda lengra bak.

Enda en tur på Kleivtoppen. Dette var ca kl 9 på morgenen. Litt senere på dagen gikk turen til Oslo sammen med ei veninne. Det var godt å starte dagen med en topp ;)

Vel framme i Oslo, et par dager senere var vi på tur på konsert. Ikke mindre enn Roger Waters og The Wall Live. Ego:

Det er vel noe av det største jeg har opplevd i mitt liv. Snørr og tårer rant i strømmer :p

Obligatorisk er vel en tur på operahustaket? 

Jeg har shoppa! Denne dagen i oslo var det som om lappene fikk vinger.... Bukse til arvingen, sminke, smykker, kåpe, skinnjakke til meg (!) Jeg har bestandig ønsket meg, men aldri funnet noen jeg har likt. Jeg tror nesten jeg må ha hatt feber den dagen, for jeg kjøpte meg KJOLE! Den var utrolig lekker! Kjøpte den på UFF. Tross alt så var jeg ved mine fulle fem, for jeg svidde av noen hundrelapper på fiskesluker og :)

Det var godt å få Vindy mi hjem etter sommeren. Hun har vært på "ferie" i over 3 måneder! Har lånt henne bort til en rideskole som trengte en ponni ekstra.  Her er hun litt kvikk :p

 

 Siste helga i august var jeg barnevakt for denne karen. Han er bror til min sønn. En herlig type. Vi dro på lavvotur hele helga. Dette bildet tok jeg med mobil på Peppes mens vi venta på pizzaen.

 Han syntes det var spennende å skulle sove i Lavvo, det hadde han aldri gjort før.

På kvelden ble vi litt kald, så vi måtte gå oss en tur og få i oss litt varme. Det var nydelige farger da sola gikk ned. 

Kvalhornet. ENDELIG kom jeg meg opp dit! Har tenkt og hatt lyst å gå dit mange ganger. Vi var 4 stykker som gikk sammen. Kvalhornet er 963 moh. Turen var på totalt 10 km.

Jeg er glad jeg ikke visste på forhånd hvor langt det var, da er det ikke sikkert jeg hadde kommet meg opp! Gjett om jeg var fornøyd med meg selv! 

Det er godt å våkne til et slikt tak.

 I sommer har jeg vært på flere turer enn jeg noen gang før har hatt. Ikke mindre enn 23 døgn ute til sammen. Det har vært både vått og kaldt, varmt og morsomt. Bading, fisking, toppturer, latter, båtturer. Jeg har nesten ikke ord for å forklare hvor takknemlig jeg er for at kroppen stort sett har fungert uten smertestillende. Bare ei natt ute måtte jeg opp og ta tabletter for å greie å slappe av. Mange av turene har vært sammen med venner og  firbeinte, og noen turer helt alene i mitt eget selskap.

Det er godt å leve.

Dagene er litt opp og ned, og jeg har hatt dager hvor jeg nesten ikke har greid å komme meg opp av senga, og dager hvor jeg står opp kl 6 uten problem, og fungerer godt hele dagen. Herlig :D
De dårlige dagene nå er som de gode dagene for 3-4 år siden. Nå er det jeg som har kontroll over sykdommen, ikke den som har kontroll over meg.

På tur

Det blir en skikkelig datadag på meg i dag.. Orker ikke gjøre så mye mer enn å trykke litt, sove og høre musikk. For tiden er det ei spilleliste med Kent som surrer i bakgrunnen. Herlig musikk. Mye trøkk om man guffer opp litt. 

At jeg ligger strak ut kan jeg vel skylde meg selv, skjønt jeg trodde ikke det skulle få slike konsekvenser. Fredag dro jeg på speiderhytta med en  plan om å bli der hele helga, gå tur, fiske, med eller uten selskap i pissregnet. Fra fredag til lørdag hadde jeg det kjempekoselig. Vi gikk et par km, fisket, løste verdensproblemer og planla mulige små eventyr. Vel tilbake ble det litt god drikke og morsomme historier og flere verdensproblemer.. Ble nok sent før Jon Blund dukka opp. 

Besøket måtte dra, og jeg dro hjem for å ta med meg mer besøk opp.. Hele den sprø storfamilien ble med. 11 stk med stort og smått. Livlig, rett og slett.

----

 Jeg hadde bestemt meg for å ta en tur til Kjøtt Kjersti hellaren i løpet av helga, så jeg pakket fiskeveska, stanga og gikk. og gikk.... og gikk...  Det var litt lengre enn først beregnet. Ikke hadde jeg med meg kartet, for stien var merket hele veien, og det regnet..

Det KUNNE vel regne...  Over plankene på stien i myra sto det et par cm med vann, jeg gikk i gjørme og vann så det surklet rundt meg. Selv med god regnjakke og goretex bukse ble jeg våt. Eneste plassen jeg ikke var våt var på beina. 

Ingen av de andre på hytta ble med, så jeg gikk helt alene. Det er egentlig litt godt å ha bare meg selv og stillheten med på tur. Selvfølgelig er det trivelig med selskap, men desverre er det enkelte som på død og liv må la skravla gå i ett.  Rett før jeg kom fram til målet tok jeg dette bildet av Sætervatnet.

Kjøtt Kjersti Hellaren ser slik ut

Ei elv kommer rett ut av hula i berget. Fasinerende. 

  Tatt inni hula:

I det blitsen på telefonen gikk av så jeg med egne øyne all tåka i hula. Jeg skyndte meg å ta et til bilde, men der er tåka borte. Helt merkelig.

Hentet fra ”På tur i Fauske og Saltdal”:
Kjersti-kjøtt-helleren, eller Kjøtt-Kjersti-helleren som noen sier, ligger på nordvest-siden av Sætervatnet. Hellere, som er en liten grotte, ligger et lite stykke opp i lia. Navnet har den fått
etter et sagn som er blitt fortalt fra generasjon til generasjon.

Slik lyder sagnet: På 1700-tallet bodde det i Halshaugan en same ved navn Aanden Andersen sammen med sin kone Kirsti Povelsdatter. I 1758, i en periode med sult og nød, ble Aanden
drevet til å stjele en hest i Heggmomarka. Han kledde kommager bak fram på hesten for å villede eventuelle forfølgere.

Hesten leide han til Sætervatnent der den ble slaktet. Kjersti gjemte kjøttet i denne grotta, for her var det kjølig, og tjuvegodset var dessuten godt skjult. På denne tida var tyveri av hest en forbrytelse som ble tatt svart alvorlig, og lovens lange arm fant fram til tjuvegodset inne ved Sætervatnet.

Hvordan det så gikk med Aanen og Kjersti fortelles mang en historie om.
Et sagn forteller at da Kjersti en vinterdag noen år senere, var i hola si og skulle hente kjøtt, forlot hun minstebarnet som hun bar med seg i en komse, utenfor holeinngangen.
Da kom en ulv og begynte å rive i komsa, den sklei på snøen nedover lia og tørnet mot et tre. Farten
var så stor at barnet slo seg i hjel. I sin fortvilelse over dette gikk så Kjersti til Djupvatnet og druknet seg.

Hvordan dette nu var eller ikke var, så sies det at du kan møte Kjersti den dag i dag inne i hola. Hennes hode vises tydelig på fjellveggen.

Vel tilbake til hytta var klokka blitt mange, så vi hev oss rundt, gjorde rent og pakket oss hjem. 

Idag da jeg våknet var det med tett nese og vondt i halsen. Jeg tror ikke kroppen min har taklet alt dette regnet. Men det var verd det! Masse utetid, en topptur unnagjort og masse trivelig selskap.

5689

Grip dagen lev NÅ!

Grip dagen lev NÅ!

Slik har jeg valgt å beskrive dette bildet. Jeg synes det er så vakkert. Fikkk hjelp fra et vakkert menneske til å ta dette bildet 1. juli på Mjelle. 

Fiskestanga var med denne turen - den ble ikke brukt. Gode samtaler og trivelig selskap var det som ble prioritert.

Jeg føler meg så priviligert når jeg får ta med meg kamera og ta slike øyeblikksbilder. Denne kvelden var siste muligheten til å fange midnattsola på Mjelle. Dagene etter var det meldt skyer og regn, og den 4. dro jeg bort.


Terje Nilsen sang Mjelle

... :)

Meg på Preikestolen 

5676

Arvingen..

Jeg har verdens vakreste sønn.  Plutselig gikk det opp for meg at han faktisk er mannen i mitt liv.  I ei heil uke har han vært på ferie hos pappan sin, så jeg har ikke vært i transporttjenesten, ikke laga masse mat, ingen mas om penger (joda, men bare første dagen han var borte ;) .. og jeg savna det masse!  

I kveld da han kom hjem satt vi sammen og "leka" oss på facebook med morsomme kommentarer og latter. Han satt på skype med kjæresten og skravla med ho og.  HJELP! Da jeg var like gammel som han er nå flytta jeg hjemmefra!

Jeg kjenner nesten panikken tar meg her nå! 

Jeg skal ikke klage mer på henting og bringing, jeg skal ikke klage mer på pengeforbruk, han er faktisk veldig fornuftig. Faktisk mye mer fornuftig og pliktoppfyllende på skolen enn jeg var  i den alderen.

Jeg lover å bake kake i morgen ;)

I fjæra igjen

Jeg blir aldri lei av å ta bilder i fjæra. Tang, stein, landskap, fisk, nisa...

JEg ble lurt med av noen gode venner. De var i fjæra da jeg kom hjem fra hytteturen. To timer i bil og ei vond arm, det eneste jeg drømte om var en varm dusj. Da sms`en kom om bålkaffe var jeg ikke sein å be. Måtte bare få kjølevarene pakka ut først. Fiskeutstyret står alltid klart, og kameraet er som regel ferdigpakka det og. 

Her er noen hundre meter bortenfor der jeg bruker å fiske. Her får jeg utsikten mot Fauske sentrum.

Tatt ca 00.00 Vi kunne skimte midnattsola i fjellene.

De tre nisene jeg har sett før var på plass igjen. Jeg regner med det er de samme tre i alle fall. De svømte slik som de gjorde da jeg tok bilder sist, men de var mye lengre ute i fjorden. Bildene ble litt for dårlig til å legge ut.  I alle fall, de nisene oppførte seg til tider ganske merkelig, de "lå og vaka" i vannflata helt i ro ei stund før de svømte videre. Rett før vi dro hjem hørte vi noen forferdelige plask, det var ikke hverken seistimer eller laks og ørret som hoppet, det var nisa! Det var ikke småtterier av krefter i sving når den landa i havet. Det så helt vilt ut!  

Jeg føler meg priviligert som har fått oppleve så mye fint i naturen fram til nå i sommer.

Sensitiv

Sitater fra boka som treffer meg, de er ikke i noen sammenheng:

"Fordi du var følsom overfor andres ubehag, uvilje eller sinne, var du sannsynligvis redd for å gjøre feil,  og var raskt ute med å følge en hver regel til punkt og prikke, Du ble enten en flink gutt eller jente hele tiden, og det medførte at du ikke tok hensyn til mange av dine normale følelser -irritasjon, frustrasjon, egoisme og raseri. Siden du var opptatt av å gjøre andre til lags, kunne andre se bort fra dine behov selv om de faktisk var større enn deres. Og derfor ble du sint. Men slike følelser var så skremmende at du gjemte dem bort. Redselen for at disse uakseptable følelsene skulle dukke opp igjen var nok en kilde til "urimelig" frykt og mareritt." 

 "Hennes rastløse fantasi gjore at hun leste bøker i skoletimene. Allikavel var hun "vanligvis den flinkeste.""

---

"Og kansje fikk du ord på deg for å være den som kunne finne på de morsomste lekene, skrive de beste stilene eller tegne de fineste tegningene."

Frigjøring er å finne ut hvem du er, ikke hva noen andre ønsker at du skal være. 

---------------

"Din følelse av egenverdi kan ha blitt fullstendig avhengig av hva du presterte."

"Hvis deres første ekteskap ikke ga rom for vekst, ble det et springbrett mot større uavhengighet - når de etter hvert ble rede for det."

Alle foto: Meg :)

Sensitiv igjen.

Høysensitive personer har i forskjellig grad disse kjennetegnene:

• Sterk intuisjon
• Et indre rikt, komplekst liv
• Lavere smerteterskel
• Er lys-, lyd- og luktømtålige
• Har et mer fintfølende nervesystem
• Trenger mer søvn enn gjennomsnittet
• Blir lett påvirket av andres smerter og følelser
• Reagerer sterkere på støy, både fysisk og psykisk
• Blir lett plaget av sterkt lys og sterke lukter
• Er ofte samvittighetsfulle og grundige i det de gjør
• Blir lettere overstimulert fordi de sanser mer enn andre
• Føler seg ofte annerledes enn andre
• Føler seg ofte overstimulert når det skjer mye rundt en

Kilde: Elaine N. Aron: Særlig sensitiv. La sårbarheten bli din styrke

*check

*check

*check

- og sånn kan jeg gå gjennom hele lista.. 

"Er ofte samvittighetsfulle og grundige i de de gjør"  kan for min del være et problem. Jeg har lært meg til å si nei hvis folk ber meg om å utføre et arbeidsstykke som jeg vet jeg ikke får til å bli 100% bra, jeg sier skjeldent ja bare for å være snill, jeg går ikke på akkord med meg selv lengre. . En sånn liten ting som håndarbeid. Det har jeg kunnet hele livet, jeg kan ikke huske å ha lært hverken strikking eller hekling. I vår bestemte jeg meg for å strikke et prosjekt, det gikk kjempebra, men så var det den der JÆ*** monteringa. Jeg prøvde og rakk opp, prøvde en gang til og rakk opp.. prøvde enda en gang og ga opp. Jeg sendte det til mamma så hun kunne gjøre det. Resultatet ble at det hun hadde gjort var ikke noe bedre enn mine forsøk, men da var det greit, for da var det ikke jeg som hadde gjort det. 

En kommentar jeg har fått mange ganger til både tegninger og handarbeid er: "du er så flink til det du gjør."

Takk for koselig kommentar, og inni meg tenker jeg på at jeg vet jeg er flink til enkelte typer handarbeid, tegningene mine er det få som kan lage like bra ( jo, jeg kjenner ei som kan - herlig menneske ;)) Og jeg gir ikke fra meg noe som jeg ikke er fornøyd med. De få gangene det har skjedd sitter jeg på årevis og gremmer meg over at jeg gjorde det. 

Hvorfor skal slike ting følge meg så lenge? Svaret fikk jeg i boka. Jeg må begynne å legge bort en del slike ting. Gi slipp.  I løpet av det siste året er det som jeg har nevnt før mye som har skjedd. Jeg tror jeg har gjort valg, både bevisst og ubevisst som gjør det lettere for meg å bruke min "svakhet" som styrke. Såkalte venner som er blitt "silt bort", jeg vil ikke ha drama rundt meg. Jeg bruker mindre tid på ting som stjeler energi, og mer tid på det som gir meg energi, 

Jeg kan sikkert skrive mange historier til hvert av punktene over, nå velger jeg bare å hoppe litt bukk. 

I boka lestse jeg i morges at det kan være vanskelig for høysensitive mennesker å gjøre nye ting, fordi det er stort og skummelt. Samt potensielt farlig.

Fra "tidenes morgen" var det høysensitive mennesker som gjerne ble spirituelle ledere og konfliktløsere i stammen.  De var mennesker som oppdaget farer som "lurte i buskene" fordi de kunne sanse ubetydlige detaljer, de tok forholdsregler som gjorde at de overlevde. Det å være høysensitiv viser seg å være arvelig og. 

For min del gir det seg nå utslag i at jeg skal starte opp bedrift, og jeg er pissredd! Det er vel ikke snakk om angst, men det kan jaggu ikke være lagt unna! Bare jeg tenker tanken så kjenner jeg at det knyter seg i magen, og jeg blir skjelven innvendig. Jeg har mest lyst å bare gå og legge meg i senga, dra dyna over hodet og stenge meg ute fra verden, bli usynlig, forsvinne i intet... Fornuften seirer, og nå skal jeg slutte å utsette ubehaelige "ting". Det går jo som regel bra (-sa hun i et forsøk på å trøste seg selv) ...

-Noe av den samme  følelsen får jeg hvis noen planlegger å sette meg i en karusell. Alt i meg roper og skriker NEI NEI NEI, ja la meg være den pysa som kun kjører radiobiler, for ikke liker jeg å snurre fort, og ikke liker jeg å snurre høyt.

  Jeg liker ikke en gang å klatre i stiger!  Jeg har og lært at det er en ting man kan vennes til.  For noen år siden da jeg flytta hesten til ny stall grua jeg så forferdelig til den stigen opp til låven. Den sto der som en nesten uoverkommelig barriere - men hesten min måtte jo ha høyet på låven, så jeg måtte klatre i stigen. Det tok sikkert et år før engstelsen forsvant. Nå springer jeg både opp og ned uten å tenke over det en gang. Noen av de andre i stallen går ned stigen som om det er ei trapp - DET gjør nok ikke jeg... ;)

En liten ting til: Om du er ny leser her, klikk en tur inn på tag`en "tegninger".  Vet du,  hver gang jeg får ei bestilling på ei tegning så får jeg og skikkelig prestasjonsangst? 

Jeg vet at jeg kan, jeg vet at jeg får det til - men jeg er redd for å misslykes.

Alle foto: Meg :)

Vet du hva jeg har gjort? Jeg har lånt meg ei hytte og en hund, "rømt" fra heimen med en plan om å jobbe med denne bedriften min, i stedet sitter jeg her og skriver i blåggen og leser i boka om hverandre. .. 

5613

Ann-Tove gjør ting hun ikke kan ;)

 Jeg hadde et bord. Fælt og slitt, men du verden så praktisk! Det er ganske lite, så det passer perfekt i leiligheta vår. Bordet går ann som du ser her, å heve det litt, og bordplata er dobbel, den går an å brette ut, og da blir bordet dobbelt så stort. Et kvadratisk spisebord med plass til 8 stk rundt. 

En vakker dag i mai var jeg på Europris for å se etter pussepapir, i fall jeg fant ut at jeg skulle begynne å pusse. Det jeg fant var ikke bare pussepapir, jeg fant en pussemaskin til 53 kr! JAja, billig skit tenkte jeg, holder det til å pusse bordet med, så var jeg fornøyd.

Nå ei god stund senere ser det slik ut. Tre strøk grunning, og nå er første strøket med oljemaling på.

I mellomtiden er salongbordet mitt en legokasse med duk på. Den fungerer som bare fy :) 

 En morsom konkurranse? 

Egentlig var ikke jeg med på den fra starten, men jeg fikk høre at tre venner av meg hadde en konkurrranse, den første som så blåklokke måtte ta bilde av den og sende i mms til de andre. Jeg vant :p

Alle bildene her er tatt med mobilen :)

Sankthansaften

Arvingen dro til pappan sin, de skulle være hjemme i  hagen hos en felles venn. Jeg ville ikke sitte i noen hage, så jeg dro i fjæra. Jeg fisket og brant bål. Grillmaten for min del var veldig enkel. To fiskekaker og ei pølse .  Planen var å få en fisk eller to å trekke på bålet.  Etter litt fisking og litt båling fikk jeg besøk. Ei herlig dame som jeg kjenner litt fra før. Jeg ble litt overrasket over at hun kom, men det var bare koselig. Jeg laget kaffe som seg hør og bør når man får besøk ;) 

(bildet er fra forige tur jeg  var på) 

Etter litt fisking så vi en sel som lå og lekte litt utafor land. Den fikk jeg desverre ikke bilder av, for den var for langt unna.  Tre niser kom og sigende innover fjorden, og jeg fikk noen flotte bilder av dem mens de jakta :D 

Jeg synes bildet over og bildet under var nesten perfekt tima med tanke på vannspruten som "sto til himmels" det ble noen skikkelige plask! 

Det kom en skikkelig regnskur og i fjorden var regnbuen. Vakkert. 

Nisa kom ganske nært land.

 Det ble en kjempe flott sankthansaften. Jeg koste meg masse i mitt eget selskap før jeg fikk besøk.  Det er underlig det der.... Etter å ha vært gift en del år føler jeg meg mindre ensom nå når det er bare jeg og arvingen som bor sammen. Han er jo og en god del ute og farter, men likavel så er jeg ikke ensom. Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap og i stillheten jeg får i fjæra eller på fjellet.