Hårbørstefilosofi

Jeg har et noe anstrengt forhold til hårbørster. De er ganske vesentlig i min tilværelse. De finnes i alle farger og fasonger, og tro meg, jeg har hatt en del av dem!

En av de første hårbørstene jeg kan huske jeg hadde var rosa med metalltinner. Metalltinnene hadde en sånn hvit tupp for at de ikke skulle gjøre vondt å børste håret. Jeg kan huske at mamma hadde en brun i tre med likens tinner, men hennes var glatt å holde i, og så var den hard.

Forresten må jeg og fortelle om den gangen jeg hadde lyst på krøller... jeg var vel ca 7-8 år og studerte når mamma fønet håret sitt med "krøllbørsten". En sånn rund en med tinner rundt på alle kanter.... Så jeg snurret opp håret mitt på en sånn, fønet, syntes selv det her var fantastisk bra -helt til jeg skulle ta ut børsten... Siden har det aldri vært en slik børste i mitt hår.

Den rosa børsten min brukte jeg i mange år, håret mitt vokste fra skuldrene til langt ned på på ryggen. Hårbørsten fulgte meg i tykt og tynt.. eller mest tykt, for det håret mitt var det den gangen. Etter mange års bruk begynte hårbørsten å miste tindene sine til min store fortvilelse. Pytt pytt tenkte jeg, det var vel bare å gå til anskaffelse av en ny. Som tenkt så gjort.
Jeg gikk på butikken og kjøpte meg en som så nesten likens ut, dro hjem for å børste håret... Hjelpes! Dette var dagen jeg skjønte at en hårbørste ikke var bare en hårbørste!!! Kampen var begynt!

Hårbørsten var vondd å børste med og tinnene var harde og stive. Det her var jo for ganske lenge siden og jeg hadde så mye egne penger så jeg ble pent nødt å bruke den jeg hadde kjøpt. Huff, det var en tragisk hårtilværelse.

Etter mange år og sikkert nesten like mange hårbørster var jeg i fjor i påska på besøk hos ei veninnne. Jeg sto og og børstet håret mitt - som når til rompa, og hun undret seg over børsten jeg bruke, for den var så smal. Hun mente at jeg med mitt lange hår burde hatt en slik bred børste som var beregnet på langt hår. En slik børste hadde jeg prøvd en gang, og det var i alle fall vondt! Det må jo sies at alt som er i nærheten av hodet mitt lugger! JEg tåler ingen ting. Det er vel grunnen til at jeg ikke liker å gå til frisør - AU!

I ferien i fjor sommer var vi i Sverige, og jeg hadde faktisk greid å glemme hårbørsten min hjemme (GÅR DET AN?!?) Så da var jeg en tur innom Dollar Store og fant meg en til 10 kroner. Det var en ok pris til en testbørste. Faktisk så husket jeg på det som ble nevnt om hårbørster i påska så jeg kjøpte meg en sånn bred sak til langt hår! Lykken var større enn stor da jeg prøvde den, og den viste seg å være den beste børsten jeg noen sinne har hatt i håret mitt!

Men som det ofte blir sagt: "Hvor lenge var Adam i Paradis?" Da jeg kom hjem ble børsten hjemme raskt forvist til stallen og hestehalen der, og den nye ble flittig brukt hjemme.. Inntil den dagen kom her i høst, da handtaket på børsten begynte å skli av. Den var nemlig ikke limt! under det handtaket er det noe seigt kliss som ligner på ei blanding av fett og lim, det klistrer på fingrene - og i håret! ÆSJ!

Jeg har lenge tenkt på å ta av handtaket og bruke noe fettløselig for å se om jeg får av det griset vi får se.

I påska var vi borte og da vi kom hjem var i alle fall hårbørsten sporløst forsvunnet. Jaja, det var bare å få tak i en ny... Det var ikke totalkrise, for jeg har gitt to børster til min stedatter, og de er her, så jeg fikk greid ut de værste flokene. Fredag kjørte vi på besøk til Svigermor, og på turen stoppet jeg på en butikk for å kjøpe meg en børste. Jeg fant en fin svart, men jeg innså fort at det ikke var drømmebørsten, den var i plast hele siten, og jeg vet at de der lugger. Men det er lov å håpe, for den var ikke SÅ stiv i tinnene :)

Jeg trenger ikke si noe mer enn at DET ER DEN VÆRSTE BØRSTEN SOM NOEN SINNE HAR VÆRT I MITT HÅR!!!
Og jeg kommer meg ikke på noen butikk før i morgen ettermidag, men da skal jeg PRØVE børsten før jeg kjøper den....


Hårbørster mottas med takk.