Jeg har da atter en gang prøvd meg på makroobjektivet, og innser atter en gang at det er noe jeg ikke forstår! Bildene er sikkert greie nok, men jeg vil ha de bedre. Av ca 150 bilder ble disse de beste. Bedre lykke neste gang, eller noe sånt.
...ekle planarier...
Nå har jeg i lengre tid planlagt å gjøre en hel del med det husarbeidet som jeg ofte nedprioriterer. Det er det rotet og skiten som ikke vises ved første øyekast. Jeg har innbilt meg selv at formen min har vært bedre enn den faktisk har vært, så nå må jeg ta meg selv i nakken og riste meg litt. Så får helligdag være helligdag, det står ingen plass at man ikke kan rydde og tørke litt støv :) Sideflesket har ligget litt for mye i ro på sofaen de siste månedene, mens energinivået kun har holdt til jobb, hest og hund. Opp og hopp! Jeg starta i går og fikk unna litt, så jeg er godt i gang.
-----
Jeg har de siste månendene filosofert litt over livets realiteter, Jeg hører om samlivsbrudd med unger involvert, det smerter meg veldig å høre at foreldre bruker barna bevisst for å enten ødelegge for den andre parten, eller sette ungene opp mot den andre foreldren, Det er riktignok ikke enkelt å oppføre seg bra i en sånn situasjon, men ungene har faktisk ikke bedt om å komme til verden, de er helt uskyldige i situasjonen.
For min egen del for "100" år siden opplevde jeg at far til arvingen min ikke ville ha han i helgene, for slik å kontrollere meg, Hvis jeg hadde ungen kunne jeg ikke gå ut på byen eller treffe venner. Han tenkte ikke på at det der og da var seg selv han straffet, siden han ikke fikk se ungen sin. Ungen var enda så liten at jeg tror ikke han tok noe skade av det da. I dag har far til arvingen en ny familie med to stebarn, en sønn og en herlig samboer, Vi har mye kontakt nå, og faktisk et veldig godt (og for mange et uforståelig ) vennskap.
Jeg vet et forhold hvor ene ungen bestandig ble sendt til far sin med lite, dårlige og for små klær slik at far skulle "skjønne" at han og måtte kjøpe klær. Kunne ikke mor bare ha spurt far?
En gang inviterte jeg til barneselskap til arvingen, da ungene kom ble jeg stående og prate med ei mor, hun fikk vite hvem som var invitert, og da sa hun at ene ungen som da ikke kom sannsynligvis var hos pappan sin, og mamman sendte aldri noe info dit, så den pappaen visste neppe at ungen var invitert i bursdag. Jeg ringte hjem til pappaen og traff stemoren til ungen i telefonen, jeg sa som sant var at jeg hadde hørt at det kunne være litt kommunikasjonsutfordringer mellom heimene, så jeg ville bare fortelle at ungen var invitert i bursdag til oss. Stemammaen ble kjempeglad for at jeg ringte, men desverre passet det ikke å komme på så kort varsel, men jeg måtte gjerne ringe flere ganger hvis det var noe.
Hvorfor kan ikke enkelte foreldre svelge noen kameler og gjøre ungene sitt beste?
------
Jeg tror jeg bobler over her av ting jeg har lyst å få notert ned. Mange tanker som surrer. Ikke alt egner seg på trykk. Der er mange som er overrasket over at jeg skriver blogg siden jeg aldri deler link på facebook. Jeg skriver ikke for å få mest mulig lesere. Det er mer som ei dagbok for min del, Noe er vel litt personlig og noe er rett og slett bare for å ha hendelser lagret, Jeg skriver og slik at hverken arvingen, tidligere mann, stebarn og nære venner blir utlevert, selv om jeg egentlig har lyst til å fortelle hele verden hvor teit og dum enkelte har vært gjennom årene. Noe av det jeg har skrevet her tidligere høres nesten litt for speisa ut, til og med for meg selv, men sånn er det. Jeg forlanger ikke forståelse, bare aksept for den jeg er på godt og vondt :)
Noen fun facts om meg:
- jeg har 3 lavvoer (en av de er oppbrukt)
- jeg har 2 telt
- jeg er ikke spesielt glad i shopping
- jeg tror at menn ikke kan tenke på andre enn seg selv
- jeg tror heller ikke menn kan lage mat
- og de vet i hvertfall ikke hva vaskebøtta kan brukes til!
- jeg elsker å sage ved, og helst med motorsag, selv om det lager helvette med kroppen min dagen etterpå
- en fis kan være utrolig underholdende sammen med de rette folkene
- jeg tar ikke meg selv så veldig høytidelig
Skrytebilde siden jeg sa at mor selv skulle til pers for noen dager siden. Vindy var ikke mindre enn 100% eksemplarisk, så det ble ca 15 minutters ridning med en utrent kropp, og så en halvtimes kjøring med vogn etterpå :D Herlig!
Lille Ayla ( som nå er 14 kg!) er og med
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar