På speidertur

Vi = 2 ledere, 4 rovere (speidere over 16 år) og 9 speidere. 

Hytta til speideren ligger i vakre Fridalen, halvanna kilometer å gå. Været var mildt og fint, og det var en del snø. Vi lederne og et par speidere valgte å gå uten ski. Jeg måtte nesten, for skiene mine har stålkanter, så jeg må kjøpe meg nye. I tillegg til (en nokså lett) sekk dro jeg pulk med utstyr og  et tomt hundebur, slik at Ayla hadde mulighet til å legge seg der om hun ble sliten. Sliten ble hun, men ligge i pulken var uaktuelt! For et pågangsmot og et energinivå! Selvfølgelig ble hun sliten, og hun ble båret korte stykker.  Et stykke på vei fant hun noe spennende i snøen som ikke ble registrert av oss med en gang, og hun fikk i seg litt veimat.. :/ 

Vel framme på hytta ble det omsider kveld. Jeg stappa Ayla i buret og la meg på madrass på kjøkkengulvet nært døra. Å sove i bur var ikke veldig populært, men det gikk da på et vis..  Jeg er så glad for at Ayla er en hund med lite lyd i, så når hun bjeffer så er det faktisk noe viktig hun har å meddele. Første bjeffet kom etter en time, så da var det bare å gå ut. 

Laus mage, og noe som lignet peanøtter kom ut. Æsj.. Inn igjen, sove en time til - og ut...  

Sånn holdt vi det gående fra ca midnatt og til 6.30, da  ga jeg opp både soving og avslapping. Magen ble bedre og matlysten kom utover dagen. 

Det er hardt å være lita og i dårlig form: 

Lørdag var speidere og rovere ute, de laget nødbivuak og fyra bål et godt stykke fra hytta sammen med noen fra ungdomsgruppa til røde kors (RØFF) . Noen speidere kom tilbake våte, bytta klær og dro igjen.  Jeg hadde frivillig tatt på meg oppgaven som kokk siden jeg måtte ta det litt med ro med hunden. Middagen ble langtidsstekte kyllinglår med ris, salat og bernaise. Ungene var overlykkelige over å få slik middag på hytta i stedet for spaghetti eller gryterett som vi vanligvis lager. 

 Senere på kvelden fikk speiderne sjokoladekake - noe de ikke var helt klar over gikk an på tur,

Lederne og roverne fikk vannbakkels etter speiderne hadde tatt kveld. 

I speideren som alle andre plasser er unger forskjellige, noen aktive og noen rolige. Vi hadde med noen som er ganske mye over gjennomsnittet aktive, og vi var litt spent på hvordan de ville takle å være borte fra mamma og pappa for første gang.  

Selvfølgelig ble det mange interessante samtaler: 

Fredag: 

L: Hvem eier denne jakka (lå på gulvet)

S: Jeg

L: Skal den ligge der?

S: Neeeei...

L: Hvor skal den være da: 

S: Eeeeeh.. jeg vet ikke, kansje henge den en plass

L: Ja det var lurt! Kansje henge den over ovnen til tørk?

S: Ja, (og går i stua.)

L: Du glemte å henge opp jakka

S: Ja, men jeg når ikke opp til snora

L: Har du bedt noen om hjelp?

S: Neeeei... 

L: Henger den seg opp selv?

S: Neeeei...

L: Da må du henge den opp.

S: Ja men jeg når ikke opp?

L: Har du bedt om hjelp?

S: Kan du hjelpe meg å henge opp jakka? 

L: Ja. Der er en stol, flytt den dit, gå opp på den og heng opp jakka.

S: OK (og utfører operasjonen)

L: Trengte du hjelp? 

S: Nei (med et stort glis)

L: Du skjønner at i speideren så har vi ingen mammaer og pappaer som går etter deg og rydder, det må du gjøre selv, og når man bare tenker litt og ber om hjelp så får man det. 

Lørdag:

S: Hvor er jakka mi?

L: Hvor hadde du den sist?

S: På meg ute

L: Hva gjorde du med jakka da du kom inn?

S: Jeg fikk hjelp til å henge den til tørk.

L: Hvor ble den hengt til tørk?

S: Der, og peker på jakka over ovnen (henter en stol og tar den ned) 

Søndag: 

S: Kan du ta ned jakka mi? 

L: Kan du ikke det selv?

S: Joda, men det går fortere om du gjør det, for da slipper jeg å hente stolen.

Slik kan jeg drive på med alle speiderne som er vant med å få hjelp til alt hjemme, eller det  vil si, de er vant med at foreldrene plukker opp etter dem. 

De aktive ungene som var med må jeg skryte enormt av, for de var kjempeherlige, lite tull og ikke noe støynivå som var til plage for andre. Jeg skryter til foreldrene og. Mange foreldre tror nesten ikke på meg når jeg forteller hvor flinke ungene demmes er, for på skolen får de som regel bare negative kommentarer. 

Vi hadde med ei mor som og er pedagogisk leder i en barnehage, og hun var helt imponert over aktivitetsnivået og støynivået, og av vi ledere ikke kjeftet på ungene. Jeg ser ikke noe poeng i å kjefte, det har jeg aldri gjort. Noen ganger er det på sin plass med en irettesettelse, men det er med det, ungene forstår det, og retter seg etter det som blir sagt. 

En annen ting jeg og oppdaget var hvilken virkning Ayla hadde på ungene. Til å begynne med skulle alle leke med henne samtidig,  og hunden ble da selfølgelig spinnvill og uforsiktig.  Vi ble sammen med speiderne enige om noen enkle regler som

* Bare en leker om gangen, de andre forholder seg rolig.

* Det er ikke lov med kamplek, som å dra i leken mens hunden sliter i andre enden.

* Det er lov å dytte lekene på gulvet, men ikke hive.

* Når Ayla lekebiter, og ungene ikke synes det er greit skal de ikke kjefte, bare si AU, reise seg og gå, og de andre ungene rundt Ayla skal ikke ta kontakt med henne

* Når Ayla ligger i ro skal ingen røre henne, hun skal ta kontakt først. 

Fredag og lørdag formidag var det ei utfordring å få det til, men de eldste var flink å passe på de mindre, og utrolig nok ble ungene roligere inne. Noen spurte om å få være ute med Ayla og, og jeg svarte at så lenge de fulgte reglene gikk det helt fint. 

Jeg var ganske sliten etter å ha sovet lite første natta, laget masse mat og vasket kopper, så jeg gledet meg til kvelden. For å gjøre ei lang historie kort: Natt til søndag var enda værre enn natt til lørdag. Ayla dårlig i magen og oppe ca hvert 3. kvarter. Det var nok litt mye stress for en liten valp.

Tross alt, Ayla har  vokst enormt mentalt på denne helga, jeg føler det som om hun har gjort et kjempehopp i utviklingen. 

Hun fant seg godt til rette under sittebenken på kjøkkenet søndag formidag. 

...og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur ;)

Litt diverse

Lørdag var jeg ute med aller beste Vindy.  Vi var på ridebana og jeg testa litt galoppfatninger. Nå er det slik at hesten er utrent, og bana veldig tung og våt, så det ble bare ca 15 minutters ridning. Vindy var bare kjempesuper! Har vel aldri ridd så bra på bane før, hun bukka ikke en eneste gang. Aller beste Vindy mi.

I dag har Vindy reist fra meg for en stund. Hun blir borte fram til ca 28. mai. Ei på den lokale rideskolen må avlive en ponni, og spurte om å få låne Vindy fram til nyhesten kommer. Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg syntes det var greit. Vindy er ikke SÅ langt unna, bare 25 minutter med bil. 

De siste kveldene har jeg holdt på med et ganske gammelt prosjekt. Jeg har heklet lapper som skal bli til et teppe. Ikke noe stress altså... Det er vel sikkert 2 år siden jeg holdt på med de forige. Nå har jeg totalt 20 lapper, og ble fri for blått restegarn.

Ah  - Her er jo alle lappene.  Regner med jeg må ha 8 i bredden, så det er lenge til det blir ferdig. 

Facebook er genialt :D En liten notis der om at jeg var fri for restegarn, så gikk det et par timer, så var jeg lykkelig eier av dette? Nå blir det sikkert 10 lapper til :D 

Men først skal jeg gjøre ferdig disse luene. Jeg holder på med den siste. Sånn blir det når man slenger med kjeften....  Speiderne "mine" var på kretskonkurranse i april, og jeg sa at hvis de kom til NM (altså kom på 1. eller 2.plass) skulle jeg lage dem luer..  De kom på en 2.plass ... jaja, bare å hive seg i heklinga :p Nå holder jeg på med lue nr 5. Det blir den siste - hvis jeg ikke skal lage en til meg og.

5510

Blogging? -og litt om speidern

Det er vel bare å innrømme at jeg er nok ikke den mest stabile bloggeren.. Hehe. Må vel prøve å knote ned et innlegg eller  2 i tiden som kommer.

Rundt meg er det hektisk for tiden, føler jeg. Det er mye som skjer, og mye er VELDIG spennende!

8-10 juni var speiderne "mine" på NM i speiding på Jevnaker. De konkurrerte i flere "grener" blandt annet orientering, førsthjelp, teoretisk oppgave ( 100 spørsmål), matlaging i patruljen,
naturkjennskap, to praktiske oppgaver. Den ene praktiske oppgeven er denne: De skulle alge en katapult, uten å bruke spiker eller skruer. Det eneste som var tilatt var tau. Se selv:

På orienteringsoppgaven bommet de totalt, så der var det lite å hente. På teorien var de rundt gjennomsnittet, og de fikk og gankse bra på oppgaven med katapulten.  Aller best gjorde de det på patruljedrift med 29 av 30 poeng, område (hvordan det så ut i leiren og i lavoen) der fikk de 28,5 av 30.  De fikk og meget bra poengsummer på patruljedrift, særpreg, og matlaginga.

Totalt kom de på 73.plass av 119, og både jeg og speiderne er kjempefornøyde! Det viktigste  var å slå Bodø. og det greide de med glans. Bodø kom på 94. plass :)

Her er et av spørsmålene på naturkjennskap

Noen lokale innbyggere

Thor-Magnus, patruljeføreren.

Det hører jo og med til historien at da jeg var vakt under 100 spørsmål lørdag, kom det en speider og stilte meg et spørsmål som jeg ikke kunne svare på, jeg småjogga bort til ei anna vakt for å videreformidle, og på tur bortover de 20 metrene var det et tau.. den ene foten min tråkka på tråden og den andre tråkka under tråden... det gikk som det måtte gå, jeg gikk på snørra så det sang etter. Tenker det var litt av en syn, for det var ikke bare meg som lo da jeg landa :p

Det var bare halve historien....

Utover natta sov jeg dårlig, jeg våkna titt og stadig og hadde en irriterende smerte i brystet.  Den ble bare værre og værre utover søndag, men jeg kom meg da hjem, bære sekk gjorde jeg og, bare jeg fikk hjelp til å få den på ryggen.  MAndag ringte jeg lege for å få en sjekk på de betennelsene jeg har under begge hælene, samt en liten titt på smerten i brystet. Jeg hadde begynt å få en mistanke om at det kunne kansje være en brist der. Mandagen,  tirsdagen og onsdagen gikk, og smertene bare økte.

Torsdagen med legetime kom, men betennelsene i hælene var  helt borte! Noen har spist dem!!!

...og jeg fikk konstatert brist i ribbeinet.  Beskjeden var at smertene kom til å øke mot lørdag, så det var bare å holde ut. 

Hvis jeg skal komme med ei anbefaling er det som følger:

Ikke trø med en fot oppå, og en fot under et tau! :P Det er definitivt noe av det værste jeg har vært med på. For sikkerhet skyld var speidern på hyttetur helga etterpå, og jeg med mitt ribbein.. Det gikk bra, men fy flate hvor vondt jeg hadde det. Lørdag, nøyaktig ei uke etter bristen var smertetoppen, og etter det ble det bare bedre. Nå, litt over 3 uker etter kan jeg begynne å sove på den sia jeg har vondt i. Takk og lov.  Tenk deg, ikke kunne jeg le, hoste eller nyse på ca 2 uker! 

..og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur :p

Speiderleir i Bodø

Her er noen bilder fra speiderleiren som var i Bodø i helga.
1.Bodø speidertropp feiret 100-årsjubileum Bildene kommer veldig hulter til bulter her..


I kirka Søndag:

Sporløype som både sm¨å og store gikk lørdag:

Et slånt bålstativ ønsker vi oss på Fauske:

Leirbål fredag kveld:

Lørdag kveld var vi på Radison Blu på skikkelig festmiddag. Her er forretten:

Middagen var helstekt svinefilet, men den glemte jeg å ta bilde av - jeg var så sulten ;)

Desserten smakte himmelsk:

Det begynner å bli morgen lørdag:

Under middagen lørdag ble vi underholdt av bl.a Tonje Unstad, et herlig menneske med flotte sanger og masse humor :D

Under leirbålet Fredag kom det et fantastisk nordlys. Desverre hadde jeg ikke med meg stativ, så dette ble tatt med 15 sekunder lukkerhastighet, og jeg holdt kameraet i handa :p

I tillegg til jubileet var det og toppledersamling, med ledere fra hele landet.

Litt utpå formidagen ramlet flagget ned, og det kom hjelp for å få opp flagglina.. Vi snakker ikke sæ høyt om at det faktisk var topplederne som heiste flagget på morgenen ... :o)

Speiederleir

I år var vi på Åndalsnes på landsleir. Det var en fantastisk opplevelse! Jeg tar meg frihet til å legge ut bilder av oss som dro. Her er fra togstasjonen. 4 spente "små" og to enda mer spente store... :)

Enkelte var veldig spent på hva som skulle skje, og forventningene var skyhøye!

Slik så det ut på leirområdet da vi kom med toget..

Og etter et par dager så det slik ut. Vi var 7500 speidere, og ca 500 i staben som jobbet der. Jeg er bare så utrolig glad for at vi slapp unna den svineinfluensaen!

Denne karen dukket opp da vi hadde leirbål. Etter som vi her nord ikke er vant med slike skapninger vakte den stor oppmerksomhet og vandret fra hand til hand :)

Det var mange både lange og slitsomme dager, men vi kunne sikkert vært der ei uke til!

Været var nesten forferdelig... Varmt varmt varmt og litt vind. Men vi overlevde det og. Det er bare det at jeg ikke liker at det er så varmt og mye sol. Det flotte var at det var ganske kaldt om natta, sånn at vi fik ksove godt. Det var sol hele tiden bortsett fra siste dagen som kvalifiserte til regntøy. Bildet under her viser tårnet som ei speidergruppe på sørlandet laget, de bygget på dispansasjon, for på slike leirer er det ikke lov å bygge høyere enn 4 meter + flagg på toppen. Det er pga sikkerheten :)

Tautrekking siste dagen:I løpet av leiren lærte ungen mye om forskjellige ting, og jeg var på flere lederkurs. Jeg har masse bilder fra leiren, men velger å ikke legge de ut pga det er så mange som kan gjenkjennes.

Så var det på tide å pakke sammen... non pakket om natta, og var trøtt på morgenen... Veldig trøtt... hehe

Så var lavoene våre og tatt ned. Thor-Magnus på bildet her, og leiren til Rognan i bakgrunnen.

Oversiktsbilde fra leirområdet etter at det var pakket sammen. Det vises godt hvordan veiene gikk mellom leirene. Det var oppmålt på forhånd slik at alle visste hvor de skule bo. All ære til staben som gjorde en fantastisk jobb med å drive leiren, logistikken fungerte veldig bra. Man kan ikke forvente at alt skal kå på skinner når f.eks 8000 stk skal ha utlevert mat i løpet av en time, det blir litt kaos. Jeg sto i matkø sammen med noen som faktisk ble ganse irritert over at de va2 20 minutter for sen, men da sa jeg fra. Det er noen tonn mat som skal ut, og de på matutleveringa gjorde det beste de kunne! Ene dagen var faktisk traileren forsinka med en halv time, og det har klart sine ringvirkninger. Men bevares, vi var da på leir for å kose oss, ikke irritere oss over bagateller :D

Vi har forresten fått speidervenner i Danmark. De het Simon, Simon og Simon..

En av dagene fikk alle speiderne invitasjon og takkekort til vennskapslunsj. Hver speider skulle finne seg en speider fra en annen plass og enten invitere til lunsj eller bli invitert til noen andre. Thor-MAgnus inviterte og på takkekortet stio det Simon x3... Hehe. Guttene var herlige og så fikk dem smake ostesmørbrød med skinke varmet i folie på bål. Det hadde de aldri spist før. Det skulle de ta med seg hjem og lære bort. Så gøy at vi kunne lære noe nytt bort til andre :D

Det skjedde så mye flott på leiren, jeg har nok ikke hverken tid eller plass til å fortelle alt her, så jeg avslutter denne epistelen med å si:

"og vi var alle enige om at det hadde vært en flott tur" ...

Forresten så hjalp det å øve før landsleiren, og ta skadene på forskudd. Det var ingen skader i vår leir, og ikke et eneste plaster ble brukt.

Vi øver til landsleir....

Vi var på speidertur i fra søndag til mandag. 2 storspeidere og 4 småspeidere. Thor-Magnus og kompisen øvet på å sage til de drar på landsleir torsdag i neste uke, så alt må testes - også å sage i fingeren:

Han sa at det ikke var vondt, men det hjalp ikke, for med et slikt gap var det bare å ringe legevakta... Vi gikk i 17 min til bilen (takk og lov at det ikke var lengre...) Og etter ca 40 min i bil var vi framme på legevakta. De sa det var bra jeg kom, for det måtte syes, og slik så det ut etterpå:
Vi dro tilbake til hytta etterpå, og mandag var vi på en lang flott tur. Siden jeg ikke har innhentet tillatelse til å legge ut bilder av alle speiderne blir det kun et bilde bakfra ;) Vi hadde strålende vær og det var skikkelig varmt!

Nå er det snart speiderleir neste :D