Om livet og sånn... igjen..

Jeg har de siste månedene tenkt ganske mye på mennesker jeg har møtt gjennom livet, hvilke mennesker jeg føler jeg alltid har kjent selv etter et møte på bare 5 minutter. Tone er en av de, du kan "møte" henne her: http://tonehenriette.blogg.no/ . Det er vanskelig å beskrive hvordan det er å ha slike venner, slike man ikke treffer så ofte, men når man møtes en skjelden gang så er det den gode kontakten, og den gode samtalen som man får alt for skjeldent.  Jeg har noen få venner som er slik, og jeg setter utrolig stor pris på dem.  

--------

Et menneske har jeg kjent siden jeg gikk i barnehagen, veiene våre har krysset noen ganger men ujevne mellomrom.. Nå er det snart et år siden sist vi hadde den gode samtalen, og det ser ikke ut for at vi kommer til å møtes med det første, våre veier driver fra hverandre, jeg savner samtalene. Uendelig. .  

--------

Et annet menneske ble jeg kjent med for 4-5 år siden, jeg husker ikke helt. Det var ikke mange samtaler, men de var gode. Vedkommede greide allerede da å bli noen jeg tenkte på ofte. H*n var et menneske som fortalte meg mer om meg selv enn jeg egentlig ville vite (!), og jeg er på et vis litt redd for å ha kontakt med vedkommede fordi jeg føler meg så naken.  Totalt blottstilt. Da er det bedre å trekke seg stille og rolig unna.

---------

Verd å høre på.

----------

Og så mannfolk, da. .  Hjelpes, det er ikke min sterke side. Jeg har vært og rota meg borti litt av hvert, og for å si det sånn så er det ikke tilbudene det skal stå på! De aller fleste har fått et pent og hyggelig avslag, og de to gangene jeg har drista meg til å vurdere å satse, så har det gått i dass etter ei kort stund pga småløgner og unnvikende svar på direkte spørsmål..  Det gjør meg dårlig. Den aller beste var han jeg bare dro på tur sammen med, en kjempevenn, hvor ingen lovet noe som helst, og vi sov i hver vår sovepose..  Ja, det går faktisk an, og savnet er stort.  

  Satse... det er et vidt begrep.  Jeg har nok ikke mye tro på menn generelt, så jeg har strengt tatt ikke satset, siden jeg ikke ser for meg at jeg vil bo sammen med noen de nærmeste 10 årene.  Spørsmålet om jeg virkelig vil bo alene har jeg fått mer enn en gang, og jeg må være så ærlig å si at hvis den rette dukker opp så er jeg absolutt i stand til å bo sammen med noen.. 

Men... der er alltid et men.. Etter å ha levd i  snart 40 år, har jeg fått med meg en del erfaring - liker jeg å tro i alle fall.  Jeg har fått spørsmålet: "trenger du egentlig en mann?" siden jeg faktisk er i stand til å skru litt på bilen i forbannelse, og jeg kan bruke motorsaga om det trengs. Jeg har både skrumaskin og skiftnøkkelsett..  Trenger.  Ja det gjør jeg.  

For min del handler det om å overgi seg, slippe kontrollen, tørre å vise mitt sanne sårbare jeg. 

Etter å ha blitt sviktet er det vanskelig å vise meg svak.. sårbar... liten... krype sammen under dyna og forsvinne litt fra verden..hvor det jeg egentlig trenger er noen som holder rundt meg og forteller meg at dette greier du, og jeg skal støtte deg.  Når skjedde det sist? Aldri.  Man lærer av erfaring..

Jeg tror ikke jeg tør slippe kontrollen.  

Jeg har venner som jeg vet støtter meg i alt, men det er faktisk ikke nok.  

Jeg trenger noen som faktisk vil være med meg på mine aktiviteter en skjelden gang, ta i noen tunge løft i stallen av og til, noen som haler meg ut på tur når kroppen er gått til storstreik, for det er da jeg virkelig trenger det. Jeg trenger noen som vil være med på fisketur, som blir like lykkelig som meg over de tre markjordbærene som dukket opp på stien, eller som syns det er like stor stas å finne tupperware i skauen med hjelp av gps (geocaching for uinnvidde).  Jeg trenger noen som faktisk skjønner at hesten og hunden min er like viktig for meg som sønnen min.   Unger er det viktigste man har, både to og firbeinte, og de kommer i første rekke uansett hvem som har laget/skaffet dem, og så trenger jeg noen som får meg til å le litt.

For tiden har jeg i overkant mye å tenke på, Jeg går i en orkan av tanker som nesten overdøver menneskene jeg prater med om dagen, de er som en fjern hvisking jeg knapt nok hører. Jeg går rundt i ei lita boble. Det eneste jeg har lyst å gjøre er å male, men rastløsheta er for stor akkurat nå.  Det er bare å hive på seg skoene å komme seg ut og gå tur. Da har jeg fred ei lita stund i alle fall. Å bli fysisk sliten er godt.  

Takk og lov at jeg har Ayla om dagene. Hun er en uvurdelig støtte. Finner på sprell og galskap så jeg må le litt, det går ikke å bli sint på et så søtt lite elskelig vesen. 

Noen kvelder etter jeg har slukket lyset og ferdig med tannpuss har Ayla funnet ut at hun vil ligge litt  sammen med meg i senga. Hun ligger og venter.  Da skal hun ligge helt inntil meg på armen min, og jeg må kose henne på magen. Hodeputa mi har hun også tatt. 10-15 minutter med slik kos gjør savnet av nærhet litt mindre. Ayla liker ikke å sove i senga når jeg er der, da ligger hun på gulvet og snorker. Eller i buret sitt i stua hvis hun får beskjed om det. 

Det vil nok ta ei ukes tid før jeg er på nett igjen etter denne "orkanen" min. Jeg ser utfordringene mine, og det er mye mer enn det som er skrevet her som skal bearbeides, og som den superwoman jeg er så greier jeg det denne gangen og uten hjelp. 

Gjør som jeg: 

Be Magnificent

;) 

Takk for at du leste.

Ayla og jeg skal på speidertur!

Torsdags kveld var det ei lita som trava til soverommet og ropte på meg, og da jeg kom gikk hun til døra. Jeg tenkte hun kansje ville tisse litt, så jeg åpnet opp, og slapp henne ut, men neida, lillenugla skulle bare ha seg litt frisk luft, og der satt hun!

Det tok sin tid før hun fant det for godt å ta kveld. Lille Ayla har nå vokst fra 6,1 kg til 8 kg på 2 uker, og det merkes. Selv om vi har hver vår hodepute foretrekker hun begge.

Innimellom kan det være godt å passe på mor litt og, så da deler vi pute. Jeg er spent på hvor lenge dette sengeprosjektet går, og hvor fort hun vokser. Planen er å få henne i et eget bur på gulvet i løpet av et par tre uker, når hun greier å holde seg hele natta uten å må ut og tisse.  

Pakking på gang.Vi skal på tur med en hel haug med speidere, Ayla er klar hun og med tingene sine. 

Hvis jeg bare ligger her på jakka di, så er jeg HELT sikker på at jeg får bli med! 

Ræksjuka, og dagen der alt går på tverke.

For en dag!
Eller egentlig startet det torsdag (mandag i dag) da jeg var med ei veninne på sykehuset til kontroll. Jeg var barnevakt til den kjempeflotte jenta hennesvpå 15 mnd. Hun var ikke 100% i form for hun hadde hatt spysjuka dagen før.

Byturen gikk fort og greit, og vi kom oss hjem. På kvelden var jeg i stallen og alt var vel der og. Mamman til jentungen kom ikke, pga hun hadde fått sin runde spysjuka. Jeg var glad jeg slapp - tenkte jeg.

Fredag var alt som normalt, var i stallen på kvelden. Jeg var i dårlig form med litt vondt pga fibroen, så kjæresten til sønnen min red mens jeg gikk ved siden av. Vi var vel ute i 45 min. Det var godt.

Jenta valgte å overnatte hos far til arvingen mens jeg dro hjem til meg. Godt var det at hun var der, for utover kvelden fikk jeg vondt i magen. Først trodde jeg det var pga lite mat i løpet av dagen så jeg spiste litt riskaker med smør (!) , en appelsin og fiksa meg et glass hvitvin..  Hallveis nedi hvitvinsglasset greide jeg ikke  mer, jeg la meg for å sove - på sofaen.  Etter litt snurring rundt sovnet jeg - og voknet en time senere. Jeg hadde mange dater med doskåla i løpet av natta. Huff for en opplevelse.  Utover lørdagen ble kvalmen bedre, men jeg hadde så vondt i hoftene av å ligge på sofaen, og bare det å gå seg en tur på do føltes som et helt maratonløp!  Jeg skjønte vel at jeg hadde litt feber siden det bare var 18 grader i stua, og frysepinnen meg syntes det var behagelig. Hjelpes!

På kveldinga fant jeg termometeret og det viste ikke mindre enn 39 grader- målt i munnen, og min normaltemperatur er på 36,5.

Kansje verken i kroppen ikke var fibroen likevel? En ibux ble konsumert før jeg tok kveld. Også denne natta på sofaen. Jeg har det litt merkelig med det at jeg ikke får sove i senga når jeg er sjuk. Utover natta letta det meste, men på morgenen søndag hadde jeg så forferdelig vondt i nakken, og armene dovnet bort. Det er ca akutt krise, det er jo armene mine jeg skal jobbe med! Søndagen kom og gikk, og det ble kveld. Varm dusj og varmeflaske med massasjekrage etterpå hjalp ikke. En paracet for ned i det store sluket før jeg fant senga. .. FOR ei helg - og så jeg som har morgenforing i  stallen mandags morgen. HURRA! eller ikke.

Dagen i dag: Jeg sto frivillig opp litt etter 7 og var sulten! Mekket meg et par knekkebrød som jeg skulle spise i bilen på tur til stallen. Huska faktisk på å ta med noe greier jeg hadde gitt bort via facebook. En mann skulle plukke det opp på Fauske mellom 9 og 10. Hoppet i bilen og var på tur opp "innkjørselen" (som er 400 meter), bare 10 min etter huseieren var  dratt (altså - da er jeg garantert å komme meg opp til veien).  Etter ca 100 meter ante jeg uråd, ga gass og tenkte at enten går det bra eller så går det til helvete... Det gjorde forsåvidt ingen av delene, for da snøen stoppet meg satt jeg hverken fast eller var ramla i grøfta så jeg rygga pent hjem igjen. Ja jeg er god på å rygge. Bedre enn mange andre kvinnfolk, heldigvis.

Tilbake i bilen foran døra begynte jeg å organisere andre til å sette ut hestene, men det var ikke enkelt: Ei var på jobb 15 mil herfra, ei hadde sovet dårlig om natta - og sov,  og lagt begge mobilene side fra seg annen plass i huset, ei hadde ryggvondt og var ikke stått opp og den siste har en unge på 15 mnd. Alternativet var da at hun hentet meg og svinget meg hjem igjen etterpå.

Under all denne organiseringa kom huseiren ut og lurte på om jeg hadde prøvd meg opp bakken. Ja svara jeg, og da lo han godt.  Han fresa veien så jeg kunne komme meg i stallen. De er flinke å frese, eller be meg om å flytte bilen ca 200 meter til jeg er forbi de kritiske punkt. Så skulle man vel trodd at alt var såre vel?

DEN GANG EI!

Jeg satte bilen i 1. og i det jeg tok laus hørte jeg en lyd som lignet på den som kan komme når man tar av håndbrekket, men den var litt anderledes. Bakken er bratt så jeg kjørte et stykke i 1.giret, og da jeg skulle sette den i 2. skjedde det .... - ingen ting. HURRA atter en gang. Leiligheta mi er ca 3,5 km fra butikken, 6 km fra stallen, og uten bil kommer jeg til å bli i velding god form, for å si det sånn..

Vel oppe på veien fant jeg ut at 3. og 5. gir virka, men ikke 2. og 4. et par km senere fikk jeg den i 2. , så noe hadde rettet seg. Hestene kom ut nesten en time senere enn planlagt, mannen som skulle komme innom skulle gi beskjed da han var ca 30 min unna fauske, 10.30 hadde jeg fortsatt ikke hørt noe. Nettavisen hadde skrevet noe om dødsulykke lengre sør, kansje var det derfor han var forsinket.. Litt før 11 kom meldinga, og han fikk det han skulle ha - og betalte meg 200 kr for noe jeg ikke ville ha betalt for!

Etter stallen var jeg innom dama som kunne hente og kjøre meg til stallen. Hun var glad for at jeg kom meg dit selv, for hun var blitt påkjørt med bilen. Heldigvis ingen stor skade på bilen og hun og jenta på 15 mnd var uskadd. Det var en bil som brøt vikeplikten. De kjørte heldigvis sakte begge 2.

Mannen hennes tok seg en tur i min bil og fant ut at det bare var overføringa mellom girene som var fullpakka av snø! TAKK OG LOV! Så nå står bilen utenfor her til tining, og jeg skal ikke få panikk om det skjer en gang til.

Egentlig burde jeg forberedet meg til speideren i dag, men jeg har gitt beskjed om at jeg ikke kommer, for jeg er fortsatt forferdelig kvalm. I morgen kan det hende at jeg får overnattingsgjester, så jeg må kansje danse meg en rundt med støvsugeren rundt her.

...og vi var alle enige om at det hadde vært en fin dag .... eller noe sånt.

6491

På tur

Det blir en skikkelig datadag på meg i dag.. Orker ikke gjøre så mye mer enn å trykke litt, sove og høre musikk. For tiden er det ei spilleliste med Kent som surrer i bakgrunnen. Herlig musikk. Mye trøkk om man guffer opp litt. 

At jeg ligger strak ut kan jeg vel skylde meg selv, skjønt jeg trodde ikke det skulle få slike konsekvenser. Fredag dro jeg på speiderhytta med en  plan om å bli der hele helga, gå tur, fiske, med eller uten selskap i pissregnet. Fra fredag til lørdag hadde jeg det kjempekoselig. Vi gikk et par km, fisket, løste verdensproblemer og planla mulige små eventyr. Vel tilbake ble det litt god drikke og morsomme historier og flere verdensproblemer.. Ble nok sent før Jon Blund dukka opp. 

Besøket måtte dra, og jeg dro hjem for å ta med meg mer besøk opp.. Hele den sprø storfamilien ble med. 11 stk med stort og smått. Livlig, rett og slett.

----

 Jeg hadde bestemt meg for å ta en tur til Kjøtt Kjersti hellaren i løpet av helga, så jeg pakket fiskeveska, stanga og gikk. og gikk.... og gikk...  Det var litt lengre enn først beregnet. Ikke hadde jeg med meg kartet, for stien var merket hele veien, og det regnet..

Det KUNNE vel regne...  Over plankene på stien i myra sto det et par cm med vann, jeg gikk i gjørme og vann så det surklet rundt meg. Selv med god regnjakke og goretex bukse ble jeg våt. Eneste plassen jeg ikke var våt var på beina. 

Ingen av de andre på hytta ble med, så jeg gikk helt alene. Det er egentlig litt godt å ha bare meg selv og stillheten med på tur. Selvfølgelig er det trivelig med selskap, men desverre er det enkelte som på død og liv må la skravla gå i ett.  Rett før jeg kom fram til målet tok jeg dette bildet av Sætervatnet.

Kjøtt Kjersti Hellaren ser slik ut

Ei elv kommer rett ut av hula i berget. Fasinerende. 

  Tatt inni hula:

I det blitsen på telefonen gikk av så jeg med egne øyne all tåka i hula. Jeg skyndte meg å ta et til bilde, men der er tåka borte. Helt merkelig.

Hentet fra ”På tur i Fauske og Saltdal”:
Kjersti-kjøtt-helleren, eller Kjøtt-Kjersti-helleren som noen sier, ligger på nordvest-siden av Sætervatnet. Hellere, som er en liten grotte, ligger et lite stykke opp i lia. Navnet har den fått
etter et sagn som er blitt fortalt fra generasjon til generasjon.

Slik lyder sagnet: På 1700-tallet bodde det i Halshaugan en same ved navn Aanden Andersen sammen med sin kone Kirsti Povelsdatter. I 1758, i en periode med sult og nød, ble Aanden
drevet til å stjele en hest i Heggmomarka. Han kledde kommager bak fram på hesten for å villede eventuelle forfølgere.

Hesten leide han til Sætervatnent der den ble slaktet. Kjersti gjemte kjøttet i denne grotta, for her var det kjølig, og tjuvegodset var dessuten godt skjult. På denne tida var tyveri av hest en forbrytelse som ble tatt svart alvorlig, og lovens lange arm fant fram til tjuvegodset inne ved Sætervatnet.

Hvordan det så gikk med Aanen og Kjersti fortelles mang en historie om.
Et sagn forteller at da Kjersti en vinterdag noen år senere, var i hola si og skulle hente kjøtt, forlot hun minstebarnet som hun bar med seg i en komse, utenfor holeinngangen.
Da kom en ulv og begynte å rive i komsa, den sklei på snøen nedover lia og tørnet mot et tre. Farten
var så stor at barnet slo seg i hjel. I sin fortvilelse over dette gikk så Kjersti til Djupvatnet og druknet seg.

Hvordan dette nu var eller ikke var, så sies det at du kan møte Kjersti den dag i dag inne i hola. Hennes hode vises tydelig på fjellveggen.

Vel tilbake til hytta var klokka blitt mange, så vi hev oss rundt, gjorde rent og pakket oss hjem. 

Idag da jeg våknet var det med tett nese og vondt i halsen. Jeg tror ikke kroppen min har taklet alt dette regnet. Men det var verd det! Masse utetid, en topptur unnagjort og masse trivelig selskap.

5689

... :)

Meg på Preikestolen 

5676

Ann-Tove gjør ting hun ikke kan ;)

 Jeg hadde et bord. Fælt og slitt, men du verden så praktisk! Det er ganske lite, så det passer perfekt i leiligheta vår. Bordet går ann som du ser her, å heve det litt, og bordplata er dobbel, den går an å brette ut, og da blir bordet dobbelt så stort. Et kvadratisk spisebord med plass til 8 stk rundt. 

En vakker dag i mai var jeg på Europris for å se etter pussepapir, i fall jeg fant ut at jeg skulle begynne å pusse. Det jeg fant var ikke bare pussepapir, jeg fant en pussemaskin til 53 kr! JAja, billig skit tenkte jeg, holder det til å pusse bordet med, så var jeg fornøyd.

Nå ei god stund senere ser det slik ut. Tre strøk grunning, og nå er første strøket med oljemaling på.

I mellomtiden er salongbordet mitt en legokasse med duk på. Den fungerer som bare fy :) 

 En morsom konkurranse? 

Egentlig var ikke jeg med på den fra starten, men jeg fikk høre at tre venner av meg hadde en konkurrranse, den første som så blåklokke måtte ta bilde av den og sende i mms til de andre. Jeg vant :p

Alle bildene her er tatt med mobilen :)

Hverdagsdetaljer

Bilder - helt usminket og ikke ryddet  rundt først..

Noen kaller slikt hverdagslykke. Jeg synes ikke jeg blir lykkeligere av en ting, men det gjør at det ser bra ut rundt meg, og DET gjør at jeg føler meg bra. 

Her er de nye lilla strikkepinnene mine som jeg bare MÅTTE kjøpe :p

Skuffa sto faktisk oppe.. Var nettopp og henta kameraet mitt som har sin plass i den skuffa for å ta bilde av strikkinga jeg holder på med. Bilde kommer (kansje) senere i dag - men så kom idèen om et slikt innlegg med hverdagsdetaljer.  Klokka bak på på bildet fikk jeg av pappa en gang rundt 2000, den er ekte plast selv om den ser antikk ut. Jeg liker den veldig godt. De store skoene er pappas skisko, de har tresåle under. Skolissene har jeg og, men siden læret er så stivt har jeg valgt å ikke tre dem endag. Hadde en liten plan om å smøre opp skoene en vakker dag. Kansje er jeg litt sær som har et par skisko til pynt i stua - la meg være sær ;)  Lampa fikk jeg i julegave fra x`en min og dama for ca 3 år siden. Har aldri hatt en plass å parkere den sånn at den har tatt seg godt ut.  lysestakene fikk jeg i adventskallenderen fra ei god veninne for 2 år siden. Og så de små skoene, da.  De har jeg brukt :D

Her er bildet av pappa, en pezlastebil som dukket opp her i jula. Lysestaken av hestesko er jeg veldig glad i. Den fikk jeg for veldig mange år siden av mi aller beste veninne. Og så er her to dragefigurer, jeg synes de er velig fine. Den ene er som du se beregnet å ha telys i, den andre er på batteri og har sånne fiberoptikkgreier med lys i mange farger i . Nyyydelig :)

Jeg fikk litthyttefølelse av det bildet her... Trenger ikke si noe mer om den .

For mange år siden da Crazy frog var så populær vant vi en på Tivoli. Han sitter i blomsterpotta alene. JEg kan ikke ha blomster oppi der, for det er for mørkt til at blomstrene vil trives - tror jeg. hvis det er noen der ute med en liten idè om hva jeg kan bruke denne blomsterpottesaken til blir jeg glad for tips! 

Et vakkert maleri arvet etter pappa. Lysestakene på veggen fikk jeg av søstra mi, og under der henger roser fra dekorasjonene vi hadde under konformasjonen til arvingen og stesøstra. 

Denne er vel bare tøff? MÅTTE ha en sånn dor noen årsiden. Den har stått bortstuva i en bod helt til jeg flytta hit, nå er den kommet oppå framskapet.  Den virker helt som den skal, men desverre poppes poppkornet med bare varmluft (og ikke smør) sånn at saltet ikke sitter på.

Tror dama der hadde trengt seg en runde med støvkluten. Dama er arva etter pappa. Den sto bestandig oppå kaminen i stua, og den har stått der så lenge jeg kan huske. 

Lyset fikk jeg i gave fra ei god veninne, glasshesten husker jeg ikke hvor den kom fra.  Messinghesten fikk jeg hos Hedda, stesøstra til sønnen min. Hun hadde sett den på bruktbutikken og ville kjøpe den i gave til meg fordi hun syntes jeg er så snill. Søte jenta <3 nbsp="" p="">

De to hestehodene er to bokstøtter jeg fant på den samme bruktbutikken, det var sånn "bare MÅ ha" - og så til 20 kr pr stykk var det ikke mye å spekulere på heller. 

Disse har jeg jo kommentert lengre opp.

Turkoppen til arvingen, den fikk han da han var 3-4 år gammel, nå går den under navnet snyltekoppen. Den andre med karabinkrok i kjøpte jeg da speiderne mine var på NM i fjor på Jevnaker. 

Termoskopp, te, snop, biletter til Roger Waters i august, og et instrument får å måle sukkerlinnholdet når jeg lager vin. Jeg er vel kansje ikke så glad i denne tapeten på kjøkkenet, men jeg ser på bildene her at den tar seg ganske godt ut likavel ;)

Kjøleskapet mitt. Verdens beste Camilla som var utvekslingsstudent hos oss og Thor-Magnus.

Denne fikk jeg hos mi tante gudmor for et par år siden.

Nå har du fått en liten sniktitt inn til meg, jeg har ikke ryddet noen plass. Tørkestativet står oppe, oppvasken står på benken. De rene klærne ligger i en stol. Strikkinga mi ligger i en haug oppå teppet som ikke er  bretta, skolebøkene til arvingen ligger i en haug på spisebordet... det er slik jeg har det i dag. Når arvingen kommer hjem fra skola skal vi snurre oss en runde og shaine litt til helga. ..

Da jeg begynte å skrive på innlegget kom jeg på noe kjempelurt som jeg bare MÅTTE skrive.. .og så fant jeg ut at det passet best å skrive nederst her. Det er med stor sorg jeg må meddele at den gode idèen forsvant ut i det store intet.. ;)  

Ha en fortsatt strålende dag enten du leser her, bare ser på bildene eller klikker deg rett videre ;)

5454

Hmmm....

Jeg har en svakhet for smykker. Alle mulige slags, men favoritten(e) er disse. -"sølv" og svart .Me like. Gjerne litt røff i tillegg. JEg synes det er veldig kjekt å ha de hengende slik på badeveggen. Knaggene er helt geniale og er kjøpt på Ohlèns ( hvis det var sånn det skrives) .  Spenna som henger helt til høyre fikk jeg av søstra mi da jeg var 17 år gammel, og jeg har brukt den masse. Jeg tror bl.a at jeg har brukt den HVER julaften siden da, og ellers når det passer :) Jeg er virkelig glad i den. Storesøss så den i mai på badet, og syntes det var artig at  den fortsatt var i bruk :) 

Kake har jeg baket og.  Surmelkskake uten egg. Det er ikke kakao i kaka heller, bare en god dæsj kanel.  Vel ferdig kom jeg på at her fins ikke melis i hus! Kaka må jo ha glasur1 Ups....  Ho mamma bruka å si: " det e bedre å vær haulaus enn rådlaus" , så da var rådyra gode ( Sitat Øystein Sunde) Jeg grov i kjøleskapet og fant til sammen 200 g firkløver og melkesjokolade, og i snopskoffa var det noe svensk sjokolade med jordbær i. Alt dette ble samlet i en kasseroll, hadde på litt margarin, og restene fra en boks nøttepålegg, og smelta det på svak varme. SNADDER! 

 Den der steikovnen er jeg ikke helt fortrolig med enda, så kaka ble litt svidd så da bare det bare å skjære den opp og plassere bitene pent på et fat. Så blir det kake til kjøre og rideklubbens årsmøte, og litt kake til meg :D Det tar jeg med på tur i helga. 

Til smaksprøven på en ikke-så-veldig-svidd kant ble det litt kaffe. Laget i aeropressa mi Namnamnam ;) 

 JEg nøyt  noen stille minutter med kaffe, kake og litt hekling  <3 p="">

Sist men ikke minst: Er det så nøye med hvilken side av helga helgevasken kommer på? Stilte spørsmålet på facebook, og etter nøye konkludering blir det helgevask etter helga ;)

Mega sammensurium av diverse... handarbeid, tattoo, foto, hest ...

 Først så kommer her tre luer. Jeg har en plan med alle disse luene mine, bare vent, så skal du få se (om noen måneder) ;)

Jeg er en smule hekta på tattoo, og i dag fikk jeg to tilskudd på armen min. Siste tilskudd i denne omgangen kommer onsdag i neste uke om jeg får det som jeg vil. Rosa symboliserer verdens vakreste stedatter, som bestandig kommer til å være i mitt hjerte, Kamilla. Hun vet det vel ikke enda, så det blir spennende når jeg forteller det - eller at hun leser det her. 

 Fra før står det Thor-Magnus, og så er det avbildet en øyenstikker. Jeg er veldig fasinert av øyenstikkere, og har vært det hele livet. På leggen min har jeg fått tatovert Vindy mi, to øyenstikkere og greiner/blad.  Jeg har på meg et par øredobber med øyenstikkere og. De er i ørene mine hele tiden.

Den tribalen som er under her er en skorpion, for Thor-Magnus (arvingen) ville jeg skulle ha en skorpion, og jeg ville ikke ha en sånn vanlig.  Jeg gleder meg til fortsettelsen av armen :D 

Onsdager (som i dag) har jeg morgenforing i stallen. I helga kom det en ny kar som heter Lasarus. Han er bare 3 år gammel, men allerede en storsjarmør i mine øyne. Tenk, første dagen jeg slapp han ut om morgenen ville han heller ha kos enn å spise frokosten sin ute. Han bare sto der og la hodet sitt på skuldra mi. Det var trivelig. I dag da jeg satte hestene ut spiste de litt frokost, og så begynte Lasarus og Marco og herje i hvert sitt gjerde. Det var bare så strømtråden flaksa veggimellom! De roa seg litt så jeg fikk hengt opp tråden igjen. Her er noen bilder av den nye drømmehesten - for det er han virkelig!  Nyt:

Og brått våkner man til en helt vanlig hverdag - fri for magi.

-Denne fotoserien (som egentlgi er på over 100 bilder)  ble slik fordi at når jeg satte kameraet på "auto" ble bildene alt for mørke, hestene var for langt unna, og jeg hadde ikke objektiv med zoom. Så da fyra jeg laus med innstillinger i hytt og gevær, hadde ikke tid å justere så mye på hverken blenderåpning, lukker eller iso - og da jeg sjekka kameraet var hvitbalansen helt feil, og isoen alt for høy. Jaja. Ble noen vakre drømmende bilder av det i alle fall ;)

5239

mengder med luer ;)

 Jeg har visst skikkelig med luedilla for tiden, så her er noen fler: 

 Stjernene mener jeg at jeg fant oppskrift på hos garndesign eller drops. Husker ikke helt. .

De tre neste luene er heklet med pinne nr 7 og mor Åse garn fra Rema 1000. Det er 50% ull og 50% akryl. Veldig mykt og godt :)

 Husker ikke hva dette garnet heter, men det er veldig mykt, og det kostet 28 kr pr nøste da jeg kjøpte garnet ;)

Vottene til den lua jeg ikke liker :P  Vottene ble mye finere enn lya synes jeg. Disse vottene har jeg hekla fra fingertuppene og nedover. Det har jeg aldri gjort før, men ville prøve det for å unngå en veldig fast kant nederst på votten. Det funket. Har og felt av etter tommelen - der man vanligvis øker masker når man begynner nederst :)

5192