Rikdom

Hva er rikdom?
Er det mange fine ting?
Penger i banken?
Ferieturer?

Nå har jeg lite penger i banken, jeg vet ikke om jeg greier meg økonomisk neste måned, eller om jeg må be om hjelp, men det jeg vet er at jeg er rik. SØKKRIK!

Vi lever i en materialistisk verden, vi glemmer å  verdsette øyeblikket.

Jeg har en kropp som gjør at jeg føler at jeg lever, men den virker, og den blir bedre for hver dag.

Jeg har verdens mest elskelige sønn, hest og hund.

Jeg synes jeg er rik. Noe jeg har lært meg de siste årene er å nyte øyeblikket. Øyeblikket kan være middag med sønnen min, et hundehode på låret som ser på meg og vil ha kos, eller hunden som kommer krypende opp i senga om natta og bare vil ligge inntil ryggen min og kose, hesten som humrer til meg når jeg kommer i gjerdet til henne, en fisketur i fjæra eller en sopp og bærtur i skogen.
Eller som dette: å oppleve ugla som satt på ledningen og titta på meg og Ayla og prata med oss mens vi gjorde oss klar til å gå en mørketur i skogen i håp om å treffe på nordlyset.




Rikdom er øyeblikket når  himmelen blir som et gigantisk kinolerret, nordlyset eksploderer over meg, og kameraet er klart til å fange øyeblikket.

Rikdom er å møte en liten skapning i veikanten som sitter der og venter mens jeg henter kameraet inne, og venter tålmodig på at jeg kommer tilbake for å ta et bilde.  

Rikdom kan og være lykken over å være sammen med noen som deler min interesse for å skape, dele gleden, dele kreativiteten.

   Rikdom er å ha tid til å nyte øyeblikket.

De som kjenner meg godt vet at jeg er ikke spesielt opptatt av fasader. Jeg har levd bak en fin fasade i alt for mange år, det var slitsomt. Jeg skal være den første til å si at det å starte et nytt liv ikke var enkelt, men du verden så godt det var da jeg kunne la fasaden dra dra til helv....

Jeg kjenner innimellom desperasjon og fortvilelse tar meg, men hva er det verste som kan skje?
-Man greier seg alltids.

Om det skulle reke en leser innom bloggen min, så har jeg noen spørsmål du kan stille deg selv:

-Hva er rikdom i ditt liv?
-Greier du å se det store i det små?

7109

Om livet og sånn... igjen..

Jeg har de siste månedene tenkt ganske mye på mennesker jeg har møtt gjennom livet, hvilke mennesker jeg føler jeg alltid har kjent selv etter et møte på bare 5 minutter. Tone er en av de, du kan "møte" henne her: http://tonehenriette.blogg.no/ . Det er vanskelig å beskrive hvordan det er å ha slike venner, slike man ikke treffer så ofte, men når man møtes en skjelden gang så er det den gode kontakten, og den gode samtalen som man får alt for skjeldent.  Jeg har noen få venner som er slik, og jeg setter utrolig stor pris på dem.  

--------

Et menneske har jeg kjent siden jeg gikk i barnehagen, veiene våre har krysset noen ganger men ujevne mellomrom.. Nå er det snart et år siden sist vi hadde den gode samtalen, og det ser ikke ut for at vi kommer til å møtes med det første, våre veier driver fra hverandre, jeg savner samtalene. Uendelig. .  

--------

Et annet menneske ble jeg kjent med for 4-5 år siden, jeg husker ikke helt. Det var ikke mange samtaler, men de var gode. Vedkommede greide allerede da å bli noen jeg tenkte på ofte. H*n var et menneske som fortalte meg mer om meg selv enn jeg egentlig ville vite (!), og jeg er på et vis litt redd for å ha kontakt med vedkommede fordi jeg føler meg så naken.  Totalt blottstilt. Da er det bedre å trekke seg stille og rolig unna.

---------

Verd å høre på.

----------

Og så mannfolk, da. .  Hjelpes, det er ikke min sterke side. Jeg har vært og rota meg borti litt av hvert, og for å si det sånn så er det ikke tilbudene det skal stå på! De aller fleste har fått et pent og hyggelig avslag, og de to gangene jeg har drista meg til å vurdere å satse, så har det gått i dass etter ei kort stund pga småløgner og unnvikende svar på direkte spørsmål..  Det gjør meg dårlig. Den aller beste var han jeg bare dro på tur sammen med, en kjempevenn, hvor ingen lovet noe som helst, og vi sov i hver vår sovepose..  Ja, det går faktisk an, og savnet er stort.  

  Satse... det er et vidt begrep.  Jeg har nok ikke mye tro på menn generelt, så jeg har strengt tatt ikke satset, siden jeg ikke ser for meg at jeg vil bo sammen med noen de nærmeste 10 årene.  Spørsmålet om jeg virkelig vil bo alene har jeg fått mer enn en gang, og jeg må være så ærlig å si at hvis den rette dukker opp så er jeg absolutt i stand til å bo sammen med noen.. 

Men... der er alltid et men.. Etter å ha levd i  snart 40 år, har jeg fått med meg en del erfaring - liker jeg å tro i alle fall.  Jeg har fått spørsmålet: "trenger du egentlig en mann?" siden jeg faktisk er i stand til å skru litt på bilen i forbannelse, og jeg kan bruke motorsaga om det trengs. Jeg har både skrumaskin og skiftnøkkelsett..  Trenger.  Ja det gjør jeg.  

For min del handler det om å overgi seg, slippe kontrollen, tørre å vise mitt sanne sårbare jeg. 

Etter å ha blitt sviktet er det vanskelig å vise meg svak.. sårbar... liten... krype sammen under dyna og forsvinne litt fra verden..hvor det jeg egentlig trenger er noen som holder rundt meg og forteller meg at dette greier du, og jeg skal støtte deg.  Når skjedde det sist? Aldri.  Man lærer av erfaring..

Jeg tror ikke jeg tør slippe kontrollen.  

Jeg har venner som jeg vet støtter meg i alt, men det er faktisk ikke nok.  

Jeg trenger noen som faktisk vil være med meg på mine aktiviteter en skjelden gang, ta i noen tunge løft i stallen av og til, noen som haler meg ut på tur når kroppen er gått til storstreik, for det er da jeg virkelig trenger det. Jeg trenger noen som vil være med på fisketur, som blir like lykkelig som meg over de tre markjordbærene som dukket opp på stien, eller som syns det er like stor stas å finne tupperware i skauen med hjelp av gps (geocaching for uinnvidde).  Jeg trenger noen som faktisk skjønner at hesten og hunden min er like viktig for meg som sønnen min.   Unger er det viktigste man har, både to og firbeinte, og de kommer i første rekke uansett hvem som har laget/skaffet dem, og så trenger jeg noen som får meg til å le litt.

For tiden har jeg i overkant mye å tenke på, Jeg går i en orkan av tanker som nesten overdøver menneskene jeg prater med om dagen, de er som en fjern hvisking jeg knapt nok hører. Jeg går rundt i ei lita boble. Det eneste jeg har lyst å gjøre er å male, men rastløsheta er for stor akkurat nå.  Det er bare å hive på seg skoene å komme seg ut og gå tur. Da har jeg fred ei lita stund i alle fall. Å bli fysisk sliten er godt.  

Takk og lov at jeg har Ayla om dagene. Hun er en uvurdelig støtte. Finner på sprell og galskap så jeg må le litt, det går ikke å bli sint på et så søtt lite elskelig vesen. 

Noen kvelder etter jeg har slukket lyset og ferdig med tannpuss har Ayla funnet ut at hun vil ligge litt  sammen med meg i senga. Hun ligger og venter.  Da skal hun ligge helt inntil meg på armen min, og jeg må kose henne på magen. Hodeputa mi har hun også tatt. 10-15 minutter med slik kos gjør savnet av nærhet litt mindre. Ayla liker ikke å sove i senga når jeg er der, da ligger hun på gulvet og snorker. Eller i buret sitt i stua hvis hun får beskjed om det. 

Det vil nok ta ei ukes tid før jeg er på nett igjen etter denne "orkanen" min. Jeg ser utfordringene mine, og det er mye mer enn det som er skrevet her som skal bearbeides, og som den superwoman jeg er så greier jeg det denne gangen og uten hjelp. 

Gjør som jeg: 

Be Magnificent

;) 

Takk for at du leste.

Turer.

Jeg har i sommer vært på flere nydelige turer, her er noen bilder. 

Dette er tatt på Storsteinsfjell med utsikt mot Mjønestinden til høyre i bildet, og Bodø enda lengra bak.

Enda en tur på Kleivtoppen. Dette var ca kl 9 på morgenen. Litt senere på dagen gikk turen til Oslo sammen med ei veninne. Det var godt å starte dagen med en topp ;)

Vel framme i Oslo, et par dager senere var vi på tur på konsert. Ikke mindre enn Roger Waters og The Wall Live. Ego:

Det er vel noe av det største jeg har opplevd i mitt liv. Snørr og tårer rant i strømmer :p

Obligatorisk er vel en tur på operahustaket? 

Jeg har shoppa! Denne dagen i oslo var det som om lappene fikk vinger.... Bukse til arvingen, sminke, smykker, kåpe, skinnjakke til meg (!) Jeg har bestandig ønsket meg, men aldri funnet noen jeg har likt. Jeg tror nesten jeg må ha hatt feber den dagen, for jeg kjøpte meg KJOLE! Den var utrolig lekker! Kjøpte den på UFF. Tross alt så var jeg ved mine fulle fem, for jeg svidde av noen hundrelapper på fiskesluker og :)

Det var godt å få Vindy mi hjem etter sommeren. Hun har vært på "ferie" i over 3 måneder! Har lånt henne bort til en rideskole som trengte en ponni ekstra.  Her er hun litt kvikk :p

 

 Siste helga i august var jeg barnevakt for denne karen. Han er bror til min sønn. En herlig type. Vi dro på lavvotur hele helga. Dette bildet tok jeg med mobil på Peppes mens vi venta på pizzaen.

 Han syntes det var spennende å skulle sove i Lavvo, det hadde han aldri gjort før.

På kvelden ble vi litt kald, så vi måtte gå oss en tur og få i oss litt varme. Det var nydelige farger da sola gikk ned. 

Kvalhornet. ENDELIG kom jeg meg opp dit! Har tenkt og hatt lyst å gå dit mange ganger. Vi var 4 stykker som gikk sammen. Kvalhornet er 963 moh. Turen var på totalt 10 km.

Jeg er glad jeg ikke visste på forhånd hvor langt det var, da er det ikke sikkert jeg hadde kommet meg opp! Gjett om jeg var fornøyd med meg selv! 

Det er godt å våkne til et slikt tak.

 I sommer har jeg vært på flere turer enn jeg noen gang før har hatt. Ikke mindre enn 23 døgn ute til sammen. Det har vært både vått og kaldt, varmt og morsomt. Bading, fisking, toppturer, latter, båtturer. Jeg har nesten ikke ord for å forklare hvor takknemlig jeg er for at kroppen stort sett har fungert uten smertestillende. Bare ei natt ute måtte jeg opp og ta tabletter for å greie å slappe av. Mange av turene har vært sammen med venner og  firbeinte, og noen turer helt alene i mitt eget selskap.

Det er godt å leve.

Dagene er litt opp og ned, og jeg har hatt dager hvor jeg nesten ikke har greid å komme meg opp av senga, og dager hvor jeg står opp kl 6 uten problem, og fungerer godt hele dagen. Herlig :D
De dårlige dagene nå er som de gode dagene for 3-4 år siden. Nå er det jeg som har kontroll over sykdommen, ikke den som har kontroll over meg.

Arvingen..

Jeg har verdens vakreste sønn.  Plutselig gikk det opp for meg at han faktisk er mannen i mitt liv.  I ei heil uke har han vært på ferie hos pappan sin, så jeg har ikke vært i transporttjenesten, ikke laga masse mat, ingen mas om penger (joda, men bare første dagen han var borte ;) .. og jeg savna det masse!  

I kveld da han kom hjem satt vi sammen og "leka" oss på facebook med morsomme kommentarer og latter. Han satt på skype med kjæresten og skravla med ho og.  HJELP! Da jeg var like gammel som han er nå flytta jeg hjemmefra!

Jeg kjenner nesten panikken tar meg her nå! 

Jeg skal ikke klage mer på henting og bringing, jeg skal ikke klage mer på pengeforbruk, han er faktisk veldig fornuftig. Faktisk mye mer fornuftig og pliktoppfyllende på skolen enn jeg var  i den alderen.

Jeg lover å bake kake i morgen ;)

Hverdagsdetaljer

Bilder - helt usminket og ikke ryddet  rundt først..

Noen kaller slikt hverdagslykke. Jeg synes ikke jeg blir lykkeligere av en ting, men det gjør at det ser bra ut rundt meg, og DET gjør at jeg føler meg bra. 

Her er de nye lilla strikkepinnene mine som jeg bare MÅTTE kjøpe :p

Skuffa sto faktisk oppe.. Var nettopp og henta kameraet mitt som har sin plass i den skuffa for å ta bilde av strikkinga jeg holder på med. Bilde kommer (kansje) senere i dag - men så kom idèen om et slikt innlegg med hverdagsdetaljer.  Klokka bak på på bildet fikk jeg av pappa en gang rundt 2000, den er ekte plast selv om den ser antikk ut. Jeg liker den veldig godt. De store skoene er pappas skisko, de har tresåle under. Skolissene har jeg og, men siden læret er så stivt har jeg valgt å ikke tre dem endag. Hadde en liten plan om å smøre opp skoene en vakker dag. Kansje er jeg litt sær som har et par skisko til pynt i stua - la meg være sær ;)  Lampa fikk jeg i julegave fra x`en min og dama for ca 3 år siden. Har aldri hatt en plass å parkere den sånn at den har tatt seg godt ut.  lysestakene fikk jeg i adventskallenderen fra ei god veninne for 2 år siden. Og så de små skoene, da.  De har jeg brukt :D

Her er bildet av pappa, en pezlastebil som dukket opp her i jula. Lysestaken av hestesko er jeg veldig glad i. Den fikk jeg for veldig mange år siden av mi aller beste veninne. Og så er her to dragefigurer, jeg synes de er velig fine. Den ene er som du se beregnet å ha telys i, den andre er på batteri og har sånne fiberoptikkgreier med lys i mange farger i . Nyyydelig :)

Jeg fikk litthyttefølelse av det bildet her... Trenger ikke si noe mer om den .

For mange år siden da Crazy frog var så populær vant vi en på Tivoli. Han sitter i blomsterpotta alene. JEg kan ikke ha blomster oppi der, for det er for mørkt til at blomstrene vil trives - tror jeg. hvis det er noen der ute med en liten idè om hva jeg kan bruke denne blomsterpottesaken til blir jeg glad for tips! 

Et vakkert maleri arvet etter pappa. Lysestakene på veggen fikk jeg av søstra mi, og under der henger roser fra dekorasjonene vi hadde under konformasjonen til arvingen og stesøstra. 

Denne er vel bare tøff? MÅTTE ha en sånn dor noen årsiden. Den har stått bortstuva i en bod helt til jeg flytta hit, nå er den kommet oppå framskapet.  Den virker helt som den skal, men desverre poppes poppkornet med bare varmluft (og ikke smør) sånn at saltet ikke sitter på.

Tror dama der hadde trengt seg en runde med støvkluten. Dama er arva etter pappa. Den sto bestandig oppå kaminen i stua, og den har stått der så lenge jeg kan huske. 

Lyset fikk jeg i gave fra ei god veninne, glasshesten husker jeg ikke hvor den kom fra.  Messinghesten fikk jeg hos Hedda, stesøstra til sønnen min. Hun hadde sett den på bruktbutikken og ville kjøpe den i gave til meg fordi hun syntes jeg er så snill. Søte jenta <3 nbsp="" p="">

De to hestehodene er to bokstøtter jeg fant på den samme bruktbutikken, det var sånn "bare MÅ ha" - og så til 20 kr pr stykk var det ikke mye å spekulere på heller. 

Disse har jeg jo kommentert lengre opp.

Turkoppen til arvingen, den fikk han da han var 3-4 år gammel, nå går den under navnet snyltekoppen. Den andre med karabinkrok i kjøpte jeg da speiderne mine var på NM i fjor på Jevnaker. 

Termoskopp, te, snop, biletter til Roger Waters i august, og et instrument får å måle sukkerlinnholdet når jeg lager vin. Jeg er vel kansje ikke så glad i denne tapeten på kjøkkenet, men jeg ser på bildene her at den tar seg ganske godt ut likavel ;)

Kjøleskapet mitt. Verdens beste Camilla som var utvekslingsstudent hos oss og Thor-Magnus.

Denne fikk jeg hos mi tante gudmor for et par år siden.

Nå har du fått en liten sniktitt inn til meg, jeg har ikke ryddet noen plass. Tørkestativet står oppe, oppvasken står på benken. De rene klærne ligger i en stol. Strikkinga mi ligger i en haug oppå teppet som ikke er  bretta, skolebøkene til arvingen ligger i en haug på spisebordet... det er slik jeg har det i dag. Når arvingen kommer hjem fra skola skal vi snurre oss en runde og shaine litt til helga. ..

Da jeg begynte å skrive på innlegget kom jeg på noe kjempelurt som jeg bare MÅTTE skrive.. .og så fant jeg ut at det passet best å skrive nederst her. Det er med stor sorg jeg må meddele at den gode idèen forsvant ut i det store intet.. ;)  

Ha en fortsatt strålende dag enten du leser her, bare ser på bildene eller klikker deg rett videre ;)

5454